Diskusjon:Fristaten Preussen

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anbefalt artikkel Fristaten Preussen er en anbefalt artikkel, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess og blitt ansett av brukere på Wikipedia som spesielt velskrevet, lesverdig og til inspirasjon for andre artikler.


Wikipedia Fristaten Preussen har vært utvalgt artikkel og var på Wikipedias forside uke 26, 2011.

Et par ting til[rediger kilde]

Et par småting til: Det sies at Gott Mit Uns «understreket også statens militaristiske karakter». Hvorfor gjør det det? Jeg vil heller si at det ikke er noe uvanlig i at et lands militærvesen benytter et nasjonalt valgspråk, som her altså stammer fra Hohenzollerne på begynnelsen av 1700-tallet. Oppfatningen om at Gud er med oss, er vel ikke spesielt militaristisk?
Når det gjelder res publica, så ser jeg ikke helt hvordan den påførte referansen støtter opp under at man i Tyskland etter første verdenskrig assosierte republikk med Frankrike. Vel så interessant er det å lese at begrepet ble ansett å stå i motsetning til rådsrepublikkens diktatur. Vennlig hilsen, Ordensherre 30. mar 2011 kl. 17:12 (CEST)

For å ta det siste først: Im Kontext der Aufklärung und der Entstehung der Republiken in Nordamerika und Frankreich sowie im Zuge des sprachgeschichtlichen Phänomens der Verdeutschung von Ausdrücken bezeichnete "Freistaat" als freie Übertragung von "Republik" eine Staatsform, mit der die politische und persönliche Freiheit aller Staatsbürger gewährleistet wurde. Det var egentlig ikke res publica, men den avledede benevnelsen république som ble assosiert med Frankrike. Det var tyske språkpuritanere som allerede på 1700-tallet «germaniserte» språket og valgte ordet Fristat. Det ble altså ikke bare «assosiert» etter første verdenskrig, men fikk større aktualitet nettopp da (1918) ved å bli tatt i bruk. Dette skal jeg formulere bedre.
Videre er det intet «symptom på militarisme» at man sier «Got mit uns!» (eller In God We Trust). Det er snarere det stikk motsatte som ble gjort. Det er f.eks. ikke militarisme at jeg under førstegangstjenesten oppsøker feltpresten. Det er mitt personlige gudsforhold. Noe helt annet er det å la Gud rettferdiggjøre handlingene til millitære styrker. Det er å gjøre Gud til et produkt av verdslige handlinger, istedetfor å forlate det verdslige nivå for å oppsøke Gud. Dette må formuleres bedre. Uansett, såpass mye har jeg sett dette slagordet brukt eller misbrukt, at jeg automatisk «kobler» det til nazisme og militære styrker.
Det er ikke «Got mit uns!» som er militært i seg selv, men militaristisk bruk av det. Vi må huske at nazismen også misbrukte kirkene til propaganda. Her er jeg imidlertid litt i tvil, for også dette startet vel i de millitære styrkene i de siste årene av kongedømmet?
Hele nasjonalsosialismen var en lapskaus av tyvegods. De brukte eller misbrukte en tilfeldig blanding av idéer, symboler og praksis som fantes fra før, omtrent som når jeg slipper fingrene tilfeldig ned på tastaturet under surfing på nettet. Svastika, jernkorset, sosialisme, nasjonalisme ... ikke en gang avliving av funksjonshemmede (som eskalerte holocost) var noe nytt, men noe dem tok den tvilsomme æren for. Det er derfor på tide å ta tilbake disse symbolene og sette dem inn i deres sanne og opprinnelige ramme, for de hadde opprinnelig en langt mer ærverdig kontekst. Ranværing 30. mar 2011 kl. 20:50 (CEST)
Jeg tror likevel jeg sløyfer setningen om den militære bruken av «Got mit uns!». For selv om Wehrmacht benyttet det i sine beltespenner under andre verdenskrig, ble det også benyttet på innsiden av hjelmer under den første, sammen med Malteserkorset i 1871, og som et militært passord i slagene ved Breitenfeld (1631), Lützen (1632) og Wittstock (1636) under 30-års krigen. Medmindre noe mer tilføyes, som setter slagordet i eksplisitt relasjon til nazistenes misbruk av kirkene til propaganda, bør det i hvert fall kommenteres bort, foreløbig. Det kan endog muligens argumenteres med at Wehrmacht benyttet det i opposisjon til SS. Ranværing 30. mar 2011 kl. 22:01 (CEST)

Berlin-Brandenburg som en forbundsstat[rediger kilde]

Preussen er idag en historisk region og eksisterer ikke lenger som noe eget land. Den 5. mai 1996 ble et forslag om å gjenforene de tidligere prøyssiske områdene Berlin og Brandenburg, forkastet i en folkeavstemning. 66,38 % stemte nei, og 36,57 % stemte ja.[97] Det geografiske området til Fristaten Preussen er idag fordelt på de tyske delstatene Berlin, Brandenburg, Sachsen-Anhalt, Schleswig-Holstein, Niedersachsen, Nordrhein-Westfalen, Hessen, Rheinland-Pfalz og Saarland. Minnene om den tidligere statsdannelsen lever likevel videre i navn på steder og foreninger.

Opplysningen om at en folkeavstemning forkastet et forslag om en felles forvaltning (ett forbundsland) av Berlin og Brandenburg har intet i konteksten Preussen å gjøre. Dette forslaget var ikke et forsøk på å "gjenopprette" Preussen. Det vat heller ikke snakk om noen "gjenforening", tvert imot. Berlin har hatt egen forvaltning i flere hundre år. Slik det står nå forledes leseren til å tro noe annet. Pkw 30. jun 2011 kl. 21:20 (CEST)

Enig med deg i at dette er misvisende slik det står. Jeg støtter å ta det ut. Hilsen --Kjetil_r 30. jun 2011 kl. 22:05 (CEST)
Slutter meg også til dette. Om jeg husker riktig var passasjen muligens enda sterkere formulert i utgangspunktet, slik at det som nå står er ment som en moderering. Men det er jo helt riktig at delstatsstrukturen i Tyskland diskuteres helt uavhengig av gamme tid. Artikkelen taper ikke på at første del av sitatet utgår. Midtdelen er derimot en ren faktaopplysning, som vel kan få stå. Siste siterte setning kan utgå. Vennlig hilsen, Ordensherre 30. jun 2011 kl. 22:15 (CEST)
Fjernet referansen til folkeavstemningen. Den hører vel mer hjemme i artikkelen Brandenburg. Er usikker på utsagnet «Siste siterte setning kan utgå». Den om navn på steder og foreninger? Ranværing 1. jul 2011 kl. 5:44 (CEST)

Når vi først er i gang: Artikkelen om Preussen har siden 2004 hevdet følgende:

De allierte avskaffet Preussens eksistens i 1947. Dette er i strid med krigens folkerett, da en okkupasjonsmakt ikke vilkårlig kan endre det okkuperte landets territorium og forgripe seg på dets territoriale integritet. Enkelte jurister hevder derfor at Preussen juridisk sett fremdeles eksisterer, men ikke er handlungsfähig.[trenger referanse] Etter Tysklands samling i 1990 har det vært foreslått en sammenslåing av statene Brandenburg, Mecklenburg-Vorpommern og Berlin under navnet Preussen.

Dette tipper mildt sagt over på referanseløs synsing / orginalresearch. Er det noen som kan ta fatt i dette? Hilsen --Kjetil_r 30. jun 2011 kl. 22:26 (CEST)

Jeg synes denne artikkelen forklarer det mer sobert: Det geografiske området til Fristaten Preussen er idag fordelt på de tyske delstatene Berlin, Brandenburg, Sachsen-Anhalt, Schleswig-Holstein, Niedersachsen, Nordrhein-Westfalen, Hessen, Rheinland-Pfalz og Saarland. Tysk wikipedia (de:Preußen) skriver: Die Länder auf dem früheren Staatsgebiet des Freistaats Preußens sind in rechtlicher, insbesondere staats- und völkerrechtlicher Hinsicht Nachfolgestaaten Preußens.
I artikkelen om DDR finnes likeledes avsnittet Øst-Tyskland i dag som et slags etterord. Det fremgår av sammenhengen i begge artiklene at det snakkes om historiske områder og ikke nåværende statsdannelser.
At et mindretall jurister stiller spørsmål ved lovligheten av vedtaket i 1947, hører neppe hjemme i artikkelen om Preussen. Ranværing 1. jul 2011 kl. 6:06 (CEST)
Jeg er enig. Jeg vil si at hele avsnittet Republikk og Preussens fall i hovedartikkelen Preussen er modent for en generaloverhaling. Pkw 5. jul 2011 kl. 11:05 (CEST)
Jeg fjernet påstanden om ulovligheten av vedtaket i 1947. Satte [trenger referanse] på forslaget om å gjenopprette Preussen. Kanskje burde også dette slettes. Eller i det minste utdypes nærmere med andre referanser enn snevre interesseorganisasjoner. Ranværing 6. jul 2011 kl. 3:30 (CEST)
Jeg har tillatt meg å fjerne det mest kuriøse og spekulative. Pkw 6. jul 2011 kl. 18:22 (CEST)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Fristaten Preussen. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 28. okt. 2017 kl. 01:24 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 3 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Fristaten Preussen. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 25. des. 2021 kl. 16:00 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Fristaten Preussen. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 12. feb. 2023 kl. 13:29 (CET)[svar]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Diskusjon:Fristaten_Preussen&oldid=23304660»