Dimensjonerende utetemperatur
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dimensjonerende utetemperatur er en temperatur som brukes i kalibrering av klimasystemer i bygninger. Dimensjonerende utetemperatur er i praksis høyeste (sommertemperatur) og laveste (vintertemperatur) middeltemperatur over 3 døgn for en gitt periode. Oftest brukes normalperioder som 1961–1990.
