Diderik Brochmann
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Diderik Brochmann (født 20. mai 1879, død 24. mai 1955) var en norsk sjømann, sjantimann, sjantisamler og forfatter.
Han gikk til sjøs som 15-åring og seilte i seks år før han gikk på skipperskolen i Bergen. I 1908 gav han ut Shantimanden, den første norske samling av sjantier. Han er vår største og viktigste samler av sjantier brukt på norske skuter. I tillegg til sjantisamlingene gav han også ut en rekke bøker om sjømannsliv og sjømannsspråk.
Han er far til arkitekten Odd Brochmann og forfatteren Zinken Hopp.
Bibliografi [rediger]
- Brochmann, Diderik – Shantimanden 1908
- Brochmann, Diderik – Tusen og tre sjømandsord 1915
- Brochmann, Diderik – Med norsk skib i verdenskrigen 1928
- Brochmann, Diderik – Cassiopeia : Sjømannsliv i seilskibstiden. – Oslo: Aschehoug, 1931
- Brochmann, Diderik – Sogneprestene Brochmann 1933
- Brochmann, Diderik – Sang fra sjøen 1934
- Brochmann, Diderik – Fagprat mellem sjøfolk 1935
- Brochmann, Diderik – Sjømannsviser 1937-1938
- Brochmann, Diderik – Tyrkeknoper 1941
- Brochmann, Diderik – Aure: Ferskvannsbiologisk marionettroman. – Oslo: Fredhøi, 1945
- Brochmann, Diderik – Sang fra sjøen 1946
- Brochmann, Diderik – Streiflys over sjøfronten 1948
- Blow boys blow: sjanties frå Diderik Brochmanns samlingar, redigert av Velle Espeland. – Oslo: Tiden, 1981. (Norsk folkeminnelags skrifter, 123).
