Den latinamerikanske blomstringen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Den latinamerikanske blomstringen på 1960-tallet står for et kulturelt oppsving, spesielt innen litteraturen, som følge av den økonomiske veksten i Latin-Amerika i etterkrigsårene.

En ny generasjon forfattere, med representanter som Gabriel García Marquez, Carlos Fuentes, Mario Vargas Llosa, Jorge Luis Borges og Julio Cortázar, fikk internasjonal oppmerksomhet, og bøkene deres ble solgt i store opplag.

Det kanskje aller meste kjente verket fra den latinamerikanske blomstringen er García Marquezs roman Cien años de soledad (Hundre års ensomhet) fra 1967, utgitt på norsk i 1970 under tittelen Hundre års ensomhet, oversatt av Kjell Risvik. Boken bidro til at latinamerikansk litteratur ble verdensberømt, og den introduserte sjangeren magisk realisme. Boken ble den meste solgte romanen på spansk i moderne historie, etter Don Quixote.

Også eldre forfattere fikk ny oppmerksomhet som følge av den latinamerikanske blomstringen, blant annet Miguel Angel Asturias som fikk nobelprisen i litteratur 1967.

Litteratur[rediger | rediger kilde]