Den kombinerede indretning
Den kombinerede Indretning var et kombinert sykehus med flere former for sykdom, både psykisk og fysisk i Stavanger. Det er også et museum, som fra 1. juli 2010 hører til museumsanleggene til MUST – Museum Stavanger AS.
Historie [rediger]
Den kombinerede Indretning kan regnes som en videreføring av Hospitalet som biskop Torgils i Stavanger fikk grunnlagt med støtte fra kong Magnus Lagabøte på begynnelsen av 1270-tallet ?. I 1845 ble Hospitalet revet, og dets virksomhet ble overtatt av den nyopprettede institusjonen «Den kombinerede Indretning». Fortsatt fantes det rester etter biskop Torgils' anlegg fra 1270-tallet – beregnet på «Syge af begge Kjønn og med alle slags Sygdommer». Den nye sykehusbygningen fikk 42 senger i to avdelinger og kostet 10 000 spesidaler, noe som var en stor belastning på byens budsjett. Likevel skriver byggekomiteen at dette var billig med tanke på at bygningen skulle stå i århundrer framover. Slik gikk det likevel ikke, selv om byens nye sykehus på «Den kombinerede» ble søkt forbedret i årenes løp, ble dette sykehuset erstattet av Stavanger sykehus på Skjævelands-marken ved Kannik allerede i 1897.
Hospitalet sine tidligere oppgaver ble delvis overført til Den Kombinerede Indretning. Byens myndigheter hadde de beste hensikter med sin nye helseinstitusjon som ble innredet for å løse mange og vanskelige sosiale formål. Her ble både sykehus, sinnsykeasyl, og en tvangsarbeideranstalt samlet på et sted. Også et fattighus «Spindhuset» med plass til 12 eldre kvinner ble knyttet til anlegget. Sykehuset hadde 9 værelser, og antallet pasienter var ofte rundt 50. Sinnsykeasylet «Dolhuset» rommet 6 til 7 personer, og tvangsarbeiderdelen «Stalten» omtrent 40 personer. Sistnevnte avdeling var delt i to. En for menn og en for kvinner. Den første gruppen hadde et soverom og en stor sal hvor innendørs arbeider kunne utføres. Kvinnene måtte nøye seg med et langt loftsværelse hvor de stort sett tilbragte tiden hele døgnet.
Kombinasjonen av helbreding, sosialhjelp og straff på et og samme sted fungerte nok en stund – men ikke svært lenge. Etterhvert som årene gikk ble det klart for mange at Den Kombinerede Indretning hadde mange uheldige sider. Uro, mistrivsel, vanstell, og det som kanskje verre var ble i økende grad knyttet til anlegget. I tillegg til de tidligere nevent avdelingene var det etterhvert flere «Biindretninger»: Badeanstalt, offentlig bespisning, vaskehus, likhus og stenhuggeri. Det kom i vanry, og ble til sist en skam for byens innbyggere og myndigheter. Den som forarget seg aller mest var nok redaktøren i Stavanger Avis, Alexander L.Kielland. I en serie artikler i 1889 hudflettet han institusjonen og dens virksomhet.
Den kombinerede Indretning Museum [rediger]
Den kombinerede Indretning er et museum for sykepleie, medisin og sykehus som er bygd opp av museumsforeningen med samme navn. Foreningen ble stiftet i 1989, og i 1995 åpnet de utstillingen med miljøer fra sykesal, legekontor, operasjonsstue, laboratorium m.m. Samlingene består av både medisinsk utstyr og gjenstander fra 1850 til 1970, møbler, bøker, uniformer og arkivmateriale. Blant annet finnes synstavle og brilleglasskassett. For å undersøke øyet, finnes fra 1850-årene håndspeil, forstørrelseslinjer og ophtalmoskop. Det finnes også en gynekologisk undersøkelsesbenk fra rundt 1900. I sykesalen finnes senger fra det katolske sykehuset St. Fransiscus hospital. Sengene hadde ikke reguleringsmuligheter og hjul, noe som medførte tunge løft og ekstra arbeid når pasientene skulle transporteres til andre avdelinger, for eksempel røntgen. Utstillingen lå fra starten av i Armauer Hansens vei 20, like ved siden av SUS ambulansesentral ved Stavanger Universitetssjukehus, men museet måtte flytte herfra. Det skal bygges opp nye utstillinger i Museum Stavanger ASs lokaler.
Eksterne lenker [rediger]
|
|||||
