Dave Ulliott

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dave Ulliott
Devilfish
Dave Ulliott
Ulliott under WSOP 2005 i Las Vegas.
World Series of Poker
Armbånd 1
Pengeplasseringer 21
Høyeste main event pengeplassering 72. (2004)
World Poker Tour
Titler 1
Finalebord 1 (+1)
Pengeplasseringer 6

Les mer om poker i pokerportalen

Dave Ulliott «Devilfish» (født 4. januar 1954, i Hull, Yorkshire, Storbritannia) er en profesjonell engelsk pokerspiller. Han er diskutabelt den mest kjente pokerspilleren i England, hvor han delvis har oppnådd kjendisstatus. Han er også en av de beste, om ikke den aller beste, Omaha hold'em spilleren i verden. Han vant WSOP tittelen i 1997 og har kommet på 2. plass hele fem ganger. Totalt sett har han hatt 35 pengeplasseringer siden 1997. Per 2006 har han vunnet over $ 3 600 000 på pokerturneringer.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Ulliot ble født i Hull, Storbritannia som sønn av Stanley Ulliott, en fallskjermsoldat fra andre verdenskrig som senere jobbet som lastebilsjåfør og hans kone Joyce. Han vokste opp under typiske arbeiderklasse kår som var vanlig på den tiden i England. Han delte rom med sin søster Janet som senere døde av kreft. Under hele sin utdanning var Ulliot umotivert og forlot skolen da han var 15 år gammel for å jobbe for G K Beaulah, en lokal produsent av pokaler og premier. Han første gang han besøkte en bookie var med sin far og da vant han et 50:1 odds veddemål. Etter dette brukte han lunsjpausene sine på å velge ut vinnere for heste-løp med sine kollegere. Han fikk til slutt sparken for fordi han dro til veddeløpsbanen en ettermiddag isteden for å møte opp på jobb.[1] Da han var 19 år gammel ble Ulliot involvert i en slåsskamp på vei hjem fra en spillebule med sin bror. Ulliot ble overfalt av fem menn med sine koner. En av kvinnene kuttet Ulliot i ansiktet med en stål kam da han beskyttet sin yngre bror. Han slåss tilbake og kom seg etter hvert relativt uskadet hjem. Ulliot har senere sagt at han er stolt av episoden fordi han realiserte at han ikke kunne bli slått i en kamp «på innsiden».[1]

Ikke lenge etter ble Ulliot medlem av en gruppe menn som ranet butikker og åpnet safer. Han ble fortalt at «alle» var med på opplegget; butikkene var med på det for å få utbetalt forsikringspenger og politiet som skulle se gjennom fingrene på dette. Sammen ranet de kiosker, alkohol-butikker og bil-butikker. Ved et tilfelle da Ulliot tapte over £ 5 000 hos en bookie, ranet han dem like etterpå og tok med seg safen hjem i en babyvogn. Etter at en av medlemmene til slutt ble arrestert av politiet fortalte han om de andre som var involvert, inkludert Ulliot. Han var på rømmen en ukes tid før også han ble arrestert.

Han ble satt i varetektsarrest på den lokale politistasjonen i Hull i tre uker før han ble overført til Leeds. Der ble han holdt isolert 23 timer i døgnet de to første måneden av hans ni måneder lange straff. Han feiret sin 21 år bursdag i isolat. Ikke lenge etter han ble løslatt ble han igjen arrestert, denne gangen for bevæpnet ran. Han ble løslatt tre dager senere uten tiltale. Like etterpå fikk han jobb hos en tømmerhogger, men det varte ikke lenge før han igjen var involvert i organisert kriminalitet. Han ble medlem av en ny ransgjeng og jobbet dessuten som dørvakt og med gambling.

Han ble igjen fengslet da han var 28 år gammel for en slåsskamp utenfor en nattklubb og sonet 18 måneder i Leeds og Durham. Under dette oppholdet traff han en yrkes-kriminell som het John. Sammen planla de å rane en bank, men samme dag som de skulle gjøre dette ble John arrestert. Etter samtaler med Johns kone bestemte Ulliot seg for å holde seg unna det kriminelle miljøet.[1]

Han beskriver sin kriminelle karriere i detaljer i biografien Swimming with the Devilfish.

Poker karriere[rediger | rediger kilde]

Begynnelsen[rediger | rediger kilde]

Ulliot begynte å spille poker ved en tidlig alder.[2] Han begynte å spille en britisk variant av poker, three card brag, på kasinoer fra han var 16 år gammel. Etter han ble gift for andre gang arrangerte han private pokerspill i butikken hans og dominerte disse så mye at folk sluttet å komme og dessuten utelot å invitere ham til andre spill. På slutten av 1990-tallet møtte han Gary Whitaker, en café eier fra Wakefield i et Leeds kasino. De spilte poker sammen nesten kveld og Whitaker satte veddemål for ham etter Ulliot ble bannlyst fra William Hill etter å ha vunnet nesten £ 66 000; han startet med £ 4 000. Whitaker begynte å følge med Ulliot på hans turer for å spille poker som sjåfør og fikk 10% av alt Ulliot vant.[1]

Da de først reiste til London, der de som regel spilte lowball poker, ble Ulliot tvunget til å forandre spillestilen sin da han syntes det var mye vanskeligere å bløffe i dette spillet. Han har senere sagt at denne opplevelsen har forbedret spillet hans. Ved en anledning tapte han en pot på £ 60 000 mot den irske pokerspilleren Donnacha O'Dea. Han vant pengene tilbake innen 24 timer. Ulliot har også sagt at han på en dag spilte i fem forskjellige byer og vant £ 35 000 i hver by.[1]

Da Ulliot spilte poker på denne tiden tok han ofte med seg en pistol for å forsikre seg om at de kunne forlate spillet med fortjenesten. Han måtte ved en anledning avfyre varselskudd da de han vant pengene mot forsøkte å rane ham.[3]

Navnet «Devilfish»[rediger | rediger kilde]

Ulliot spilte sin første nevneverdige pokerturnering i 1993. Og han forbedret sitt turneringsspill så mye at han i 1996 vant £ 100 000 i løpet av en to ukers periode. Han suksess gjorde at han og Whitaker dro til Las Vegas for første gang. Ulliot hadde med seg £ 10 000 på reisen og spilte en $ 500 pot limit Omaha hold 'em turnering. Der gjorde Ulliot det så pass bra at det kun var han og en spiller til, Men Nguyen igjen. Men Nguyens venner ropte konstant ut «Go on the Master» for å støtte sin venn. Whitaker svarte da med å rope ut «Go on the Devilfish». Kallenavnet «Devilfish» ble gitt til Ulliot av Stevie Au-Young som drev en pokerklubb der Ulliot spilte ofte. Navnet henspiller på en fisk som er nær relatert til skater som er giftig hvis den ikke tilberedes riktig. Ulliot reduserte alle Nguyens chips til kun en like før en planlagt pause. Turnerings styreren insisterte på at den times lange pausen skulle avholdes uansett, til tross for Nguyens protester. Ulliot skal da ha sagt til Nguyen: «Vi skal ha denne pausen. Og jeg syntes du burde gå opp og tenke litt på strategien din.» Ulliot vant like etter pausen og avisoverskriftene neste dag var «Devilfish devours the Master» (Djevelfisken fortærte mesteren).[4]

Før dette kallenavnet kjente folk ham som Dave «The Clock» fordi han benyttet en gulvur som innbetaling til en turnering fordi han visste at en møbelforhandler spilte der.[5]

1997 World Series of Poker[rediger | rediger kilde]

Ulliot ankom 1997 World Series of Poker med $ 200 000, men tapte alt på cash games og betaling av inngangsbillett til turneringer. Han lånte litt over $ 70 000 til, men tapte det også. Han skrapet sammen $ 2 000 for å kunne spille i pot limit Texas hold 'em turneringen, der han endte opp blant de to siste der han spilte mot en annen engelskmann Chris Truby. Under det siste spillet satset Ulliot all inn med et såkalt åpent straight og flush drag mot Trubys par. Ulliot slo Truby med en straight som kom på river og vant da $ 180 310. Whitaker hoppet over sperrene og jublet med Ulliot. Pressen skrev neste dag at Ulliot hadde hatt flaks, men matematisk sett hadde Ulliot 54,5% sjanse for å vinne potten.[6] Etter han fikk WSOP armbåndet sitt graverte han «Devilfish» på det.

I tiden etter turneringen hadde Ulliot stor suksess med pokerspillingen sin hvor han vant mellom $ 10 000 og $ 20 000 hver dag i to uker. Etter råd fra sin venn Mansour Matloubi spilte han heads up pot limit Omaha mot Lyle Berman og vant totalt $ 168 000.[7] På vei hjem til England hadde Ulliot og Whitaker $ 742 000 i kontanter som de smuglet inn.

Late Night Poker[rediger | rediger kilde]

I 1999 var Ulliot en av 40 som spilte i den første sesongen av Late Night Poker. Han vant hans kvalifisering og avanserte til finalen.[8] Ulliot dominerte finalebordet fra første stund der han vant en stor pot med en flush mot en straight. I løpet av finalen fikk han fire like, han slo ut Liam Flood og fikk kommentator Nic Szeremeta til å uttale: «Jeg har aldri sett en hånd bli spilt så bra.» Ulliot vant til slutt head's up mot Peter Evans og vant førstepremien på £ 40 000. Finalen ble sett av 1,5 millioner mennesker, som var enorme tall for kanelen og tidspunktet programmet gikk. Serien gikk i 5 sesonger til og Ulliot har vært med i alle.

World Poker Tour[rediger | rediger kilde]

Ulliot under 2006 WSOP

I januar 2003 vant Ulliot sin største turneringspremie da han blant annet slo ut Phil Ivey på finalebordet og vant $ 589 175. Han eliminerte også 4 av de 5 andre motstanderne på finalebordet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Wilson, Des (2006). Swimming with the Devilfish. Macmillan. ISBN 1-4050-8952-0.
  2. ^ Glicksman, Gavin. Play Your Cards Right. The Sun. Besøkt 6. september 2006.
  3. ^ Merzolf, Steve. Intervju med «Dave Devilfish» Ulliott. TexasHoldemPoker.com. Besøkt 6. september 2006.
  4. ^ Butt, Robert. 1997 Four Queens Poker Classic $500 Pot Limit Omaha event results. The Hendon Mob. Besøkt 4. september 2006.
  5. ^ May, Jesse. Devilfish. The Hendon Mob. Besøkt 4. september 2006.
  6. ^ Butt, Robert. 1997 WSOP $2,000 Pot Limit Texas Hold 'em event results. The Hendon Mob. Besøkt 30. august 2006.
  7. ^ May, Jesse. Dave «Devilfish» Ulliott. Card Player Magazine. Besøkt 6. september 2006.
  8. ^ Butt, Robert. Late Night Poker series 1 heat 3 results. The Hendon Mob. Besøkt 5. september 2006.