Dabbawala

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dabbawalas i arbeide ved forstadstog i Mumbai, Mumbai Suburban Railway, India

Dabbawala (eller dabbawalla, dabbawallah Marathi डब्बावाला, bokstavelig talt, boksperson; kalles også tiffin wallah) er en person i den indiske byen Mumbai som arbeider med distribusjon av fersk mat i lunsjbokser til kontoransatte. Logistikksystemet knyttet til distribusjonen er ansett som en av verdens mest effektive.

Dabbawalavirksomheten er organisert uten noen avansert teknologi involvert. Dabbawalaene er organisert i kollektiver. Hver dag (2008) leveres ca. 175 000 – 200 000 måltider, og den årlige veksten har de siste årene vært på 5-10 prosent. Det hevdes at det gjennomsnittlig bare er én feillevering per 6 millioner. Systemet har av den grunn vakt interesse blant økonomer. Noen dabbawalaer er blitt invitert til å forelese på indiske forretningsskoler.

Å være dabbawala er et ansett og relativt godt betalt yrke. Det er ca. 5 000 dabbawalaer i Mumbai. De representeres av NMTBSCT: Nutan Mumbai Tiffin Box Suppliers Charity Trust.

Etymologi og historiske røtter[rediger | rediger kilde]

Ordet Dabbawala i hindi betyr direkte oversatt «en som bærer en boks». «Dabba» betyr en boks mens «wala» er en endelse som viser til en som utfører foregående ord.[1] Den nærmeste betydning på norsk vil være «lunsjboks leveringsmann». Selv om dette yrket tilsynelatende virker enkelt så er det høyt spesialisert, har eksistert i over ett hundre år og er en viktig del av byen Mumbais kultur.

Konseptet Dabbawala oppsto under britisk styre av India. Mange briter som kom til kolonien likte ikke den lokale maten, så det vokste frem en tjeneste hvor de fikk brakt lunsjen til sine arbeidsplasser. I dag er indiske forretningsmenn de viktigste kundene for Dabbawalaene og tjenesten tilbyr både tilberedning og levering.

Bakgrunn/leveringskjeden[rediger | rediger kilde]

Med om lag 19 000 mennesker per km² er Mumbai Indias tettest befolkede by med intens trafikk. Grunnet dette er det vanlig med lange arbeidsreiser og mange av de foregår med tog, vognene er i rushtiden så tettpakket at det er tilnærmet umulig å få med seg noe bagasje. I stedet for å reise hjem for å spise eller kjøpe lunch på en cafe får mange kontorarbeidere et kokt måltid sendt fra sitt hjem, alternativt fra et cateringselskap. Maten leveres i små metallbokser som etter måltidet igjen hentes for bruk neste dag, alt for en månedlig betaling. Maten blir tilberedt på morgenen og sendt med Dabbawalas, de igjen har en intrikat organisering rundt om i byen.

En innsamlingsdabbawala med sin leveringssykkel og et antall lunsjbokser

En «innsamlingsdabbawala» (collecting dabbawala), vanligvis på sykkel, henter dabbaene (lunsjboksene) enten fra hjemmet eller fra et cateringselskap. Dabbaene er merket, med et symbol eller en fargekode. Dabbawalaene tar så med dabbaene til en sorteringssentral hvor han og andre innsamler dabbawalaer sorterer og bunter sammen lunsjboksene i grupper. Boksgruppene leveres så på forstadstoget med merker for å identifisere leveringsstasjon og kontorbygg. På de ulike stasjonene blir så boksgruppene gitt over til «lokale dabbawalaer» som leverer de. Etter lunsj blir de tomme boksene hentet og brakt tilbake til utgangspunktet.

Nutan Mumbai Tiffin Box Suppliers Trust[rediger | rediger kilde]

Lunsjlevering fra hjemmet startet på 1880-tallet. Etterhvert startet Mahadeo Havaji Bachche en lunsjleveringstjeneste med om lag 100 ansatte.[2] I 1930 forsøkte han å organisere en fagforening for dabbawalaene. I 1956 ble så en ideell stiftelse etablert med navnet Nutan Mumbai Tiffin Box Suppliers Trust. Den kommersielle delen av denne stiftelsen ble etablert i 1968 som Mumbai Tiffin Box Carriers Association. Idag inkluderer tjenesten ofte tilberedning av mat i tillegg til levering.

Økonomisk analyse[rediger | rediger kilde]

En «dabba» eller «tiffin-box» som den også kalles i India, en flerdelt lunsjboks i metall

Hver dabbawala, uavhengig av rolle i distribusjonssystemet får betalt mellom 2-4 tusen rupi i måneden (mellom 300-600 norske kroner).[3] Mellom 175 000 til 200 000 leveres hver dag av anslagsvis 4 500 til 5 000 dabbawalas, hver levering til en minimal kostnad og med høy punktlighet. I følge en nylig gjennomført undersøkelse skjer det bare en feil for hver 6 000 000 levering, tilsvarende seks sigma (99,9999).[4]

Den britiske kringkastningsorganisasjonen BBC har produsert et dokumentarprogram om dabbawalaene og under en reise i India besøkte den britiske tronarvingen prins Charles dabbawala under arbeid. Grunnet all publisiteten rundt virksomheten ble noen av dabbawalaene invitert til å holde gjesteforelesninger ved indiske handelshøyskoler. Mest bemerkelsesverdig, sett med vestlige øyne, er at suksessen med logistikkjeden er nådd uten bruk av avansert teknologi.[5]

Lunsj levert med dabbawala

Den amerikanske avisen The New York Times meldte i 2007 at den 125-år gamle dabbawalaindustrien fortsatte å vokse med 5-10 % i året.[6]

Lavteknologisk og effektiv[rediger | rediger kilde]

Selv om tjenesten grunnleggende er lavteknologisk, hvor barbente menn sørger for logistikkarbeidet så har dabbawalaene begynt å ta i bruk moderne teknologi og tilbyr nå leveringsbestilling via SMS. Det har også blitt etablert et nettsted, mydabbawala.com hvor en kan bli kjent med tjenesten og bestille via e-post.

Det sentrale informasjonselement i dabbawalatjenesten er kodene på lunsjboksene og det er ingen skriftlig dokumentasjon, noe som uansett ville være lite hensiktsmessig da mange av leveringsmennene (det er nesten ingen kvinner i tjenesten) er analfabeter. Hver av deltakerne i tjenesten må også stille med et minimum av kapital; to sykler, en leveringskasse for lunsjbokser, hvite bomullsklær og den karakteristiske Gandhi topi (hvit lue). Avkastningen på kapitalen kommer ved månedlig fordeling av inntektene fra hver enhet.

Leveringssikkerhet[rediger | rediger kilde]

Tjenesten fungerer selv på dager med svært dårlige værforhold, som i Mumbais karakteristiske monsunsesong. De lokale dabbawalaene ved sender og mottakerpunktene kjenner sine kunder personlig og følger punktlig opp leveringene, med stor lokalkunnskap får de raskt levert lunsjboksene. Tidligere hendte det også at man kommuniserte mellom hjem og arbeidsplass med lapper i boksene, men dette er ikke særlig brukt nå med moderne telekommunikasjon tilgjengelig.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]