Døden tar buss

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Døden tar buss
Den skrattande polisen
Forfatter/e Sjöwall & Wahlöö
Sjanger Kriminal romaner
Utgitt 1968
Oversetter Bodil Engen
Sider 247
ISBN 978-82-8143-047-1

Døden tar buss (svensk Den skrattande polisen) er en kriminalroman fra 1968 av forfatterparet Sjöwall & Wahlöö i deres krimserie om Martin Beck og hans team. Boken er den fjerde i serien Roman om en forbrytelse (Roman om ett brott).

Romanen ble oversatt til engelsk i 1970 og mottok Edgar-prisen fra Mystery Writers of America for beste roman i 1971. Den ble filmet som The Laughing Policeman i USA i 1973, med Walter Matthau i hovedrollen.

Den originale tittelen på romanen henspiller på sangen The Laughing Policeman fra 1922. Beck får platen som julepresang fra sin datter Ingrid, men synes ikke det er morsomt.

Handling[rediger | rediger kilde]

Mens politiet bekjemper fredelige Vietnam-demonstranter og ransaker de fjorten år gamle jentene de arresterer, blir passasjene i en buss angrepet av en mann med et maskingevær. Åtte av de ni som som er ombord i bussen blir drept. En av de døde er politimannen Åke Stenström, og en av hypotesene i etterforskningen er at massemordet var et kamuflert drap på Stenström - som i fritiden etterforsket drapet på en ung portugisisk prostituert.

For å løse saken blir mange utenforstående tilkalt: Detektiv Ullholm blir introdusert som en reaksjonær politi som har som hobby å sladre på sine kolleger; Per Månsson, som så vidt ble introdusert i en tidligere bok når Beck oppholdt seg i Malmö i forbindelse med en sak, får et ry for mannen som finner hva som helst og den sympatiske detektiven Nordin fra Sundsvall viser seg å være den mest iherdige etterforskeren.

Se også[rediger | rediger kilde]