Cochise

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Cochise (født ca. 1815, død 8. juni 1874) var høvding for Chokonene, en gruppe av Chiricahua-apacher.

Han var kjent for å ha startet opprøret i 1861. Den utløsende faktor for dette opprøret var en beskylding fra en hvit godseier om at Cochise og flere av hans venner hadde kidnappet hans lille sønn. Cochise og fem andre ble bedt om å komme inn til avhør. De ble garantert fritt leide av øverstkommanderende for de amerikanske soldatene på stedet, Løytnant Bascome. Avhøret foregikk i et armè-telt.

Chokonene bedyret i avhøret at de ikke hadde noe å gjøre med denne kidnappingen. Senere viste det seg at de fortalte sannheten. Da Cochise og de fem andre ikke ville tilstå, bestemte Lt. Bascome seg for å arrestere dem. Det oppsto kamp og det endte med at en av indianerne ble drept, fire arrestert, mens Chochise på mirakuløst vis klarte å skjære seg ut av teltet og komme seg unna. Det hører med til historien at han på dette tidspunkt hadde tre kuler i kroppen. For å få frigitt de fire Chokonene som var i hærens varetekt tok Cochise og hans menn flere hvite til fange for å forsøke en byttehandel. Lt. Bascome svarte med å henge et halvt dusin Chokonner, deriblant flere slekninger av Cochise.

Etter dette var Cochise i krig med den amerikanske hæren i lang tid før han sluttet fred og aksepterte en tilværelse i et reservat i 1872. I en lang periode kjempet han sammen med Juh og Mangas Coloradas. Cochise var kjent for å være stor og sterk, og meget intelligent. Han var nysgjerrig på hvordan de hvite levde og skaffet seg flere venner blant de hvite amerikanerne. Det finnes idag ingen fotografier tilgjengelig av Cochise.

Han giftet seg med Dos-teh-seh, datteren til Mangas Coloradas, på 1830-tallet. De fikk barna Taza (18421876) og Naiche (c. 18561919).

Cochise County i Arizona er oppkalt etter ham. Cochise døde i juni 1874 av sykdom, antagelig magekreft. Han regnes av mange for å ha vært en av de aller største Apache-høvdingene.