Charles Emil Lewenhaupt
| Charles Emil Lewenhaupt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. mars 1691 Stockholm | ||
| Død | 4. august 1743 (52 år) Stockholm Halshogging | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, militært personell, politiker  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Beata Cronhielm af Hakunge | ||
| Far | Carl Gustaf Lewenhaupt | ||
| Mor | Amalia Wilhelmina Königsmarck[1] | ||
| Barn | Charles Emil Lewenhaupt den yngre Amalia Beata Lewenhaupt[2] Adam Lewenhaupt Ulrika Charlotta Lewenhaupt[2] | ||
| Parti | Hattpartiet (1738–)[1] | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Öveds kyrka | ||
| Troskap | Sverige | ||
| Tjenestetid | 1710–1743 | ||
| Militær grad | General | ||
| Deltok i | Slaget ved Gadebusch, Den russisk-svenske krigen | ||
Charles Emil Lewenhaupt den eldre (født 28. mars 1691 i Stockholm, henrettet 4. august 1743 i Stockholm) var en svensk general. Han ble henrettet for militære forsømmelser i krig.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av greve og generalløytnant Carl Gustaf Löwenhaupt og grevinne Amalia Wilhelmina von Königsmarck.
Militær[rediger | rediger kilde]
I en alder av 16 år gikk Lewenhaupt i nederlandsk militærtjeneste hvor han ble forfremmet til kapteins grad i 1709. Året etter gikk han inn i svensk tjeneste, hvor han siden ble ytterligere forfremmet til oberstløytnant og deltok i slaget ved Gadebusch i 1712.
I 1720 giftet han seg med Beata Cronhielm etter å ha fått sønnen Charles Emil Lewenhaupt den yngre (1721–1796).
I 1722 ble Lewenhaupt forfremmet til generalmajor. Ved Sveriges ståndsriksdag av 1741 ble han en faktor i avgjørelsen til Den russisk-svenske krigen mot det russiske keiserdømmet. I løpet av krigen den 20. juni 1743 ble Lewenhaupt dømt til døden på grunnlag av for dårlig opptreden og ledelse i krigen. Selve henrettelsen ble satt til den 20. juli, men ble senere utsatt til 30. juli. Lewenhaupts sønn med samme navn og en mindre gruppe lyktes for øvrig i å befri ham, men Lewenhaupt ble fanget ombord et fartøy i Stockholms skjærgård i retning mot Danzig.
Den 4. august 1743 ble dommen fullbyrdet, og Lewenhaupt ble halshugget ved Norrtull i Stockholm.
Andre versjoner: Da anklagen mot Lewenhaupt fremkom det alternative opplysninger som gjør geldende at Lewenhaupt tok sin tilflukt i et underjordisk rom på øya Storholmen nord for Lidingö, som var blitt benyttet ev eierne av Frösviks säteri på Bogesundslandet (som senere kom under Vaxholms kommune) for forvaring av verdisaker i krigstider, men gjemmestedet ble funnet og han ble tatt og ført til Stockholm for rettegang. Sannhetsgehalten i denne historien er omstridt og motsies av den detaljerte biografien over Lewenhaupt som ble forfattet av Gustav Jonasson med tittel Charles Emile – Skurk eller syndabock?.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Carl Emil Lewenhaupt», Svensk biografisk leksikon-ID 11273[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ Släkten Lewenahaupt-Charles Lewenhaupt. Arkivert 12. november 2010 hos Wayback Machine.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Svenskt biografiskt handlexikon, 1906 (tilgjengelig i nettversjon på Project Runeberg: https://runeberg.org/sbh/b0042.html)