Carl Christian Møller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Carl Christian Møller
Født18. mars 1875[1]Rediger på Wikidata
Drammen[1]
Død7. des. 1960[1]Rediger på Wikidata (85 år)
Drammen[2]
BeskjeftigelseBedriftsleder Rediger på Wikidata
FarWilhelm Christian Møller
NasjonalitetNorge

Carl Christian Møller (født 18. mars 1875 i Drammen, død 7. desember 1960) var en norsk bedriftseier.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Carl Christian Møller var sønn av bundtmaker og fabrikkeier Wilhelm Christian Møller (1829-1911) fra Drammen. Hvokste opp i handelsgården på hjørnet av Nedre Storgate og Schwenckegata som besto av butikk, lager og verksted. Gårdens andre etasje var familiens private bolig. Carl Christian Møller ble opptatt som kompanjong i W.C. Møller den 1. januar 1901 og overtok forretningen ved sin fars død i 1911. Forretningene gikk bra og i 1916 ble det etablert ny fabrikk i Bragerhagen 16 på Brakerøya. Der fikk de moderne lokaler og større plass, flere ansatte og høyere omsetning.[3]

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Carl Christian Møller hadde middelskoleeksamen og hadde gått privat handelsskole. Under utdannelsen reiste han ut for å studere det europeiske motebildet. Han oppholdt seg halvannet år i Tyskland, halvannet år i England og to og et halvt år i Frankrike. Han har vært generalkonsul for Ungarn.[4]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Det var Carl Christian Møller og hans sønn Alf Møller som ledet bedriften da tyskerne angrep Norge i april 1940. Da de tyske troppene hadde besatt Akershus festning, fant de et stort lager med pels produsert av Møller for det norske forsvaret. Tyskerne sendte bud til Møller om at de nå skulle produsere pels og vinterbekledning for den tyske krigsmakten. For å unngå fengsel og konfiskering av fabrikken valgte de å gå med på okkupasjonsmaktens krav. Dette valget skulle senere koste familien dyrt.

Ikke bare produserte Møller pels til de tyske soldatene. De produserte også pelskåper til de tyske offisersfruene og pelsposer til tyske babyer. Carl Christian Møllers sønn, Alf Møller, var sammtidig Milorgs økonomisjef. Han sørget for luftslipp av utstyr til gutta på skauen. Han betalte av egen lomme for å hjelpe enkene av norske motstandsmenn som måtte flykte til Sverige og England. I tillegg distribuerte de illegale aviser «Ja vi elsker» og «London – nytt». Da krigen var over, ble det tatt noe hensyn til motstandskampen og Alfs rolle i Milorg. Dommen lød på «hederlig landssvik». Carl Christian og Alf ble også dømt til å betale tilbake overskuddet fra krigsproduksjonen på 2,2 millioner kroner i 1946.

Det skulle vise seg at det sosiale stigmaet var verst. De mistet begge sine verv og sin sosiale rang. Carl Christian Møller hadde vært med i direksjonen i teatret og i styret i kunstforeningen. Han var også ordfører i styret for forsikringsselskapet Norge. Alf Møller var styremedlem i roklubben, styremedlem i Konfeksjonsfabrikantenes landsforbund og i Norske luefabrikanters forening. Begge ble utstøtt og mistet sine verv. For Alf Møller ble etter hvert skammen for tung å bære på. Han skjøt seg på kontoret i 1956. Fire år senere. i 1960, døde Carl Christian Møller. Sønnen til Alf Møller, Wilhelm Christian Møller, overtok firmaet.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]