Cao Zhi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Cao Zhi (forenklet kinesisk: 曹植, tradisjonell kinesisk: 曹植, pinyin: Cáo Zhí, Wade-Giles: Ts'ao Chih, født 192, død 232) var en kinesisk dikter som levde mor slutten av Handynastiet og under De tre rikers tid. Hans dikteriske stil ble særlig høyt skattet i århundrene som følger, og har fått betegnelsen Jian'an-stil.
Cao Zhi var tredje sønn av krigsherren Cao Cao og hans annenhustru, Fru Bian. Både han og storebroren Cao Pi var sterke kandidater til å overta makten etter faren. Det ble Cao Pi som til slutt overtok, i 220, opg erklærte seg som keiser av riket Wei. Cao Zhi ble holdt utenfor maktens korridorer, og hengav seg da fullt ut til diktningen.
Litteratur [rediger]
- Chen Shou (2002). San Guo Zhi. Yue Lu Shu She. ISBN 7-80665-198-5.
- Luo Guanzhong (1986). San Guo Yan Yi. Yue Lu Shu She. ISBN 7-80520-013-0.
- Lo Kuan-chung; tr. C.H. Brewitt-Taylor (2002). Romance of the Three Kingdoms. Tuttle Publishing. ISBN 0-8048-3467-9.
Eksterne lenker [rediger]
