Cao Zhi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Cao Zhi

Cao Zhi (forenklet kinesisk: 曹植, tradisjonell kinesisk: 曹植, pinyin: Cáo Zhí, Wade-Giles: Ts'ao Chih, født 192, død 232) var en kinesisk dikter som levde mor slutten av Handynastiet og under De tre rikers tid. Hans dikteriske stil ble særlig høyt skattet i århundrene som følger, og har fått betegnelsen Jian'an-stil.

Cao Zhi var tredje sønn av krigsherren Cao Cao og hans annenhustru, Fru Bian. Både han og storebroren Cao Pi var sterke kandidater til å overta makten etter faren. Det ble Cao Pi som til slutt overtok, i 220, opg erklærte seg som keiser av riket Wei. Cao Zhi ble holdt utenfor maktens korridorer, og hengav seg da fullt ut til diktningen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]