Bybranner i Moss

I løpet av 1800-tallet herjet det totalt fire store bybranner i Moss.

1807[rediger | rediger kilde]

Den første bybrannen oppsto i 1807 hvor det brant 34 hus og 200 mennesker ble hjemløse. Ifølge Moss Avis startet brannen på den tiden i den nye tobakksfabrikken nede ved Mossesundet.

Den andre bybrannen oppsto den 14. juni 1808. Denne gangen brant 22 hus, og ifølge Moss Avis begynte brannen i grosserer Momme Petersons gård ved det som i dag er Øvre Torg. Disse brannene hadde sterk påvirkning på mange mennesker og forårsaket sult og nød for folk, men verre branner var i vente.^[1]

1858[rediger | rediger kilde]

I 1858 brant det igjen. Infrastrukturen i Moss var et lett offer for flammene, den gamle bebyggelsen av tre gjorde at store deler av byen brant ned. Brannen begynte den 15. april 1858 og er den største bybrannen Moss har opplevd gjennom sin historie. Brannen begynte i blikkenslager Hoelstads gård som lå vest for Kong Carl Johans hospital, ilden spredte seg så nordover langs Kirkegata og storgata, helt fram til Henrik Gerners gate. Det er dokumentert at 52 gårder brant ned, og blant dem var det flere viktige bygninger for bysamfunnet. Disse inkluderer: kirken, rådhuset, almueskolen, postkontoret, og den daværende tollboden i storgata. Det kom 60 mann og 2 sprøyter til hjelp, men på grunn av den sterke vinden, var det lite brannmannskapene kunne gjøre. Brannen skapte store problemer for innbyggerne i Moss, og det ble samlet inn penger i byer til hjelp for de hardest rammede. Brannen ble heller ikke det eneste problem for Moss dette året. Flere kjøpsmenn gikk konkurs, dermed ble årene rundt denne brannen opplevd som et kraftig tilbakeslag. Dette er også grunnen til at folketallet sto stille i flere år. Det tok 10 år før folketallet gikk fra 4100 i 1856 til 4200 i 1866. Flere hus i Værlegata brant også ned.^[2]

1881[rediger | rediger kilde]

Moss opplevde sin siste store brann den 16. juli 1881. Brannen startet ved Moss Bryggeri som lå i Kongens gate 15 ved Torvet, og den spredte seg nordover til Bjerget og sydover langs Kongensgate og helt til Klostergata. I alt brant 39 gårder ned, men denne gangen gikk ingen offentlige bygninger tapt. Oppbygningen i brannområdet begynte med en gang, men nå ble gatene utvidet og mange av de nye bygningene ble oppført av teglstein.

Tiltak etter brannen i 1881[rediger | rediger kilde]

Etter brannen i 1881 ble det innført «murtvang» i sentrum, og «Selskapet til Moss Bys Forskjønnelse» plantet trær langs gatene og på de åpne plassene. Gassverket sørget for lys i gatelampene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ «Fire heftige bybranner herjet i Moss». Moss avis. 19. mars 2022.
^ Edfeldt, Per (1978). Kortfattet lokalhistorie for Moss til bruk i skolen. A/L biblioteksentralen - Oslo.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Hansen, G. (2022, 19. mars). Fire heftige bybranner herjet i Moss. Moss avis. https://www.moss-avis.no/fire-heftige-bybranner-herjet-moss-la-store-deler-av-sentrum-i-aske/f/5-67-1473796

Edfeldt, P. (1978). Kortfattet lokalhistorie for Moss til bruk i skolen. (Ek.1). A/L biblioteksentralen - Oslo

Moss by og industrimuseum. (2022, 19. september). Utstilling.

Tordenskjold, P. (2022, vinter). Fire bybranner endret Moss totalt. Strandsitteren.

Moss 20år magasinet. (2002). Den fine korskirken i tre brant opp i storbrannen i 1858

[1] «Fire heftige bybranner herjet i Moss». Moss avis. 19. mars 2022.

[2] Edfeldt, Per (1978). Kortfattet lokalhistorie for Moss til bruk i skolen. A/L biblioteksentralen - Oslo.

[1]

[2]