Burroughs stormaskiner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Borroughs stormaskiner var en gruppe stormaskiner som ble lansert av Burroughs Corporation i 1961. Uttrykket «stormaskin» (mainframe) ble tatt i bruk av selskapet rundt 1970 for å skille mellom de tradisjonelle store «hovedmaskinene», maskiner i mellomskiktet og de nye mindre og billigere minidatamaskinene. Tre avdelinger med hver sin produktlinje ble opprettet, og baserte seg alle på idéene til Robert S. Barton om å optimalisere en datamaskins instruksjonssett for spesifikke programmeringsspråk. Burroughs Large Systems Group konstruerte stormaskiner, kjent som stakkmaskiner, med 12-bit instruksjoner og 48-bit dataord. Den første maskinen var B5000 i 1961, som var optimalisert for å kjøre ALGOL 60. Den ble etterfulgt av B5500 i 1964 og B6500 i 1969.