Brå stratosfærisk oppvarming

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Brå stratosfærisk oppvarming er et fenomen der polarvirvelen med vestavind på den nordlige halvkule om vinteren brått (dvs. i løpet av et par dager) blir mye svakere eller til og med skifter retning, i tillegg til en temperaturøkning på flere titalls grader Celsius i stratosfæren. Om vinteren oppstår det vanligvis flere mindre oppvarminger på den nordlige halvkule, med større oppvarminger omtrent annethvert år. En av årsakene til at den stratosfæriske oppvarmingen skjer på den nordlige halvkule er landmassene , og det at store temperaturkontraster mellom land og hav skaper lange rossbybølger i troposfæren. Disse bølgene forplanter seg opp til stratosfæren og bryter sammen her. Dette fører til at strømmen i dette nivået går saktere, noe som igjen fører til oppvarmingen. Det kan derimot også skje lignende fenomener på den sørlige halvkule.

Det er en sammenheng mellom brå stratosfærisk oppvarming og den kvasibiennale oscillasjonen (QBO) over ekvator. Når QBO er i en fase med østlig vind fører dette til at rossbybølgene som forplanter seg oppover blir forsterket i polarvirvelen, og får en større vekselvirkning med luftstrømmen i dette nivået. Det eksisterer altså en statistisk signifikant ubalanse mellom fasen til QBO (østlig eller vestlig vind) og hvor ofte den brå stratosfæriske oppvarmingen skjer.