Boulevardbanen
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)
| Boulevardbanen | |||
|---|---|---|---|
 Boulevardbanen under anlegg 1914. | |||
| Info | |||
| Land | Danmark | ||
| Status | i drift | ||
| Utgangsstasjon | Østerport | ||
| Endestasjon | København H | ||
| Antall stasjoner | 4 | ||
| Drift | |||
| Åpnet | 1917 | ||
| Eier | Banedanmark | ||
| Operatør(er) | DSB | ||
| Type trafikk | reisende og gods | ||
| Teknisk | |||
| Kjørestrøm | Fjernbane 25 kV, 50 Hz S-tog 1500 V | ||
| Sporvidde | 1435 mm (normalspor) | ||
| Lengde | 3,2 km | ||
| Lengde dobbeltspor | hele strekningen har 4 spor | ||
| Høyeste hastighet | Fjernbane 60 km/t S-tog 80 km/t | ||
Boulevardbanen | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Boulevardbanen er betegnelsen på jernbanestrekningen mellom Københavns hovedbanegård og Østerport stasjon i Danmark. Banen er Nordens mest trafikkerte jernbane med rundt 100 tog/time (50 i hver retning, derav 30 S-tog og 20 regional- og fjerntog).
Boulevardbanen ble innviet i 1917, men var helt ferdig først i 1921. Den er nedgravd og er delvis overdekket, delvis i åpen banegrav. Banen er 3,2 km lang, derav 1 525 meter i tunnel, og består av to S-togs-spor og to fjerntogsspor. Den underjordiske strekningen ved Nørreport stasjon kalles populært Røret. Før strekningen ble satt i drift var det flere endestasjoner rundt Københavns sentrum, disse hadde ikke direkte forbindelse med hverandre.