Borgermesteren i District of Columbia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Borgermesteren i District of Columbia
Sittende
Muriel Bowser
Typeborgermester
VirkeområdeDistrict of Columbia
Terminlengde4 år
Etablert1973
Første
embetsholder
Walter E. Washington
Nettstedhttp://mayor.dc.gov/
ErstatterMayor-Commissioner of the District of Columbia
Borgermesterens kontor befinner seg i John A. Wilson District Building i Pennsylvania Avenue 1350.
Den første borgermesteren i District of Columbia, Robert Brent, ble utnevnt av USAs president Thomas Jefferson og tjenestegjorde fra 1802 til 1812.

Borgermesteren i District of Columbia (formelt Mayor of the District of Columbia[1]) er et embede med ansvar for lokal forvaltning i District of Columbia. Embedet har endret seg flere ganger siden distriktet fikk en formell styreform i 1802. Fra begynnelsen til 1812 ble borgermesteren utnevnt av USAs president; den første var Robert Brent, som ble utnevnt av Thomas Jefferson. Mellom 1812 og 1820 ble borgermesteren utpekt av et byråd, før det i mange år var ulike styreformer, herunder guvernør, kommissær og nevnd. I 1973 vedtok den amerikanske kongressen en lokalstyrelov, District of Columbia Home Rule Act, som etablerte en folkevalgt borgermester og et byråd med 13 medlemmer, Council of the District of Columbia.

Borgermesteren utgjør den utøvende makten i District of Columbia og fungerer således også som den øverste administrative og politiske lederen i distriktets eneste by, Washington. Borgermesteren har ansvar for håndhevelsen av lokale lover, og har myndighet til enten å sanksjonere eller blokkere byrådets lovvedtak. Borgermesteren har ansvar for å levere kommunale tjenester, kommunal eiendom, politi- og brannvesen, de fleste kommunale myndigheter og det offentlige skolevesenet i District of Columbia.[2] Borgermesterens kontor forvalter et årlig kommunalt budsjett på 8,8 milliarder dollar.[3]

Liste over borgermestere[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]