Bokformat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bokformatet angir hvor mange blad en boktrykker kan lage av et ark papir. Man får mindre bøker med flere sider ved å brette arket flere ganger.

I Europa utviklet det seg fra 1500-tallet et systematiseringssystem for bokformater. En bok som er satt sammen av ark som var brettet én gang (slik at man får fire sider), kalles folio (latin folio av folium «blad»; forkortes gjerne 2o). Dersom man bretter arket to ganger, får man en kvarto (quarto, 4o, ca. 18–29 cm høy), dersom man bretter det tre ganger, en oktavo (octavo, 8o, ca. 9–20 cm høy), dersom man bretter det fire ganger, en duodecimo (12mo), og dersom man bretter det fem ganger, en sedecimo (16mo).

Som følge av dette vil et normalt legg i en bok i oktavformat utgjøre 16 sider.

Etterhvert som bokpressene har blitt større, har også boktrykkernes ark blitt større, og begrepene har mistet sitt realinnhold. Begrepene er likevel fremdeles i bruk: «vanlig roman-format» kalles oktav, og bøker i tilnærmet A4-format kalles kvarto / quarto; herav også bruken av q i bibliotekenes kataloger og oppstillingssystemer for å markere hyller med høye bøker.

Kilder[rediger | rediger kilde]