Boikottloven
| Boikottloven | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Type | Lov | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Myndighet | Justis- og beredskapsdept. | ||
| Vedtatt | 5. desember 1947 | ||
| I kraft | 16. januar 1948 | ||
| Nettside | lovdata.no | ||
Boikottloven (fullt navn: lov om boikott) er en norsk lov som regulerer og forbyr visse former for boikott.
Loven definerer boikott som en oppfordring, avtale eller lignende tiltak som for å tvinge, skade eller straffe noen tar sikte på å hindre eller vanskeliggjøre en persons eller virksomhets økonomiske samkvem med andre.[1]
Boikott er ifølge lovens rettsstridig når den har et rettsstridig formål eller ikke kan nå sitt mål uten å føre til et rettsbrudd, når den blir foretatt eller holdt vedlike ved rettsstridige midler eller på en unødig opphissende eller krenkende måte eller ved usanne eller misvisende opplysninger, når den vil skade vesentlige samfunnsinteresser eller virke utilbørlig, når det ikke er noe rimelig forhold mellom den interesse som skal fremmes ved boikotten og den skade som den vil føre med seg og når den blir foretatt uten at den som boikotten er rettet mot har fått rimelig varsel.[2] Hvis det er gitt varsel om boikott, kan søksmål reises for å få avgjort om den er lovlig.[3] Domstolen kan ved midlertidig forføyning sette forbud mot boikotten til det er avgjort om den er lovlig.
Loven gjør det straffbart å sette i verk rettsstridig boikott og angir en strammeramme på bøter eller fengsel opptil tre måneder.[4]
Boikottloven ble vedtatt 5. desember 1947 og trådte i kraft 16. januar 1948.