Bitmap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bitmap eller rastergrafikk passer godt for fotografiske bilder, og hvis man forstørrer utsnitt av det, f.eks. øyet, ser man tydelig at det består av små fargeblokker som kalles for piksler. Bildet er altså bygget opp som et rutenett av farger.

Bitmap er et engelsk datauttrykk som direkte oversatt betyr ‘kart over biter’, det vil si et ‘rutenett av små biter’, mens dets egentlige betydning er at et det er et grafikkformat for en datamaskin. Bitmap tilsvarer et likeværende uttrykk: Rastergrafikk. Siden begge begrepene er synonymer brukes de naturlig nok om hverandre.

Forklaring[rediger | rediger kilde]

Innen billedbehandling på en datamaskin er bitmap en metode for å lagre digitale bilder. Et bilde blir delt opp i et finmasket nett av rader og kolonner. Hvert element i en gitt rad og kolonne kalles for en piksel (fra engelsk pixel) og som har sin egen spesifikke farge.

Eksempel på billedformat under Microsoft Windows og OS/2 som håndterer bitmap, er BMP. Det er et eldre format og består av like mye data som det som faktisk lagres på harddisken. Det er ingen komprimering i filformatet for å lage små datafiler. Formatet vokser proporsjonalt med størrelsen på bildet og fargedybden - til gjengjeld tapes ikke informasjon eller kvalitet når bildet lagres.

Merk at BMP-formatet er bare ett av mange bitmap- eller raster-formater. XBM, JPEG, TIFF, GIF og andre er også bitmap- eller rasterformater, men hvert har sine egne karakteristiske kvaliteter.

Se også[rediger | rediger kilde]