Bengalsk ild

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bengalske lykter under en fotballkamp
Bengalske lys i Stockholm
Under en fotballkamp i Tyskland

Bengalsk ild er et fyrverkerislag som oftest består av et papprør som er ca 5-20 centimeter langt og 3-4 centimeter i diameter. Inne i røret er et brennbart stoff med metallsalter. Ved antennelse brenner den bengalske ilden med en klart lysende flamme som er 10-30 centimeter høy. Brenntiden varierer oftest fra ett minutt opp til fire minutter.[trenger referanse] Avhengig av typen av tilsatt metall brenner bengalsk ild med forskjellig farge. Bengalsk ild har i blant også en forvandlingseffekt som gjør at den skifter farge etter en viss tid. Røret inneholder da to lag med forskjellige metaller.[trenger referanse]

Bengalsk ild tjener også som nødbluss og kan brukes for eksempel i skipsnød. Den er også kjent som innslag i enkelte teateroppsetninger.[trenger referanse]

Begrepshistorie[rediger | rediger kilde]

Lysene kalles bengalske etter den historiske regionen Bengal i dagens Bangladesh og det nordøstre India. Stedets fyrstepalasser ble opplyst av fargerike lys som ble til ved kjemiske reaksjoner.[trenger referanse] Opprinnelig forstod man som bengalske lys bare det lys som tjente til glinsende belysning av en gjenstand.[trenger referanse] For å få de ønskede fargeeffekter ble det brukt svovel og nitratene salpeter og realgar, et mineral.

Fotball[rediger | rediger kilde]

Bengalsk ild er populær blant visse fotballsupportere som antenner dem på tribunene. Slik bruk har flere steder blitt møtt med kritikk, og er forbudt i flere land.[trenger referanse]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • «Bengalisches Feuer», i: Robert Blum (utg.): Allgemeines Theater-Lexikon oder Enzyklopädie alles Wissenswerthen für Bühnenkünstler, Dilettanten und Theaterfreunde. DirectMedia Publ., Berlin 2008, ISBN 978-3-89853-622-6 (1 CD-ROM; Nachdr. d. Ausg. Leipzig 1846).
  • «Bengalisches Feuer», i: Friedrich R. Kreißl, Otto Krätz (utg.): Feuer und Flamme, Schall und Rauch. Schauexperimente und Chemiehistorisches; Ernst Otto Fischer zum 80. Geburtstag gewidmet. Wiley VCH, Weinheim 2008, ISBN 978-3-527-32276-3, d. 92f.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]