Beijingvåren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Beijingvåren 北京之春 er navnet på en kort periode med politisk liberalisering i Folkerepublikken Kina som utspilte seg i 1977 og 1978. Navnet er inspirert fra «Pragervåren», en lignende begivenhet i Tsjekkoslovakia i 1968.

Under Beijingvåren ble almenheten innrømmet større frihet til å kritisere regjeringen enn hva man tidligere hadde vært vant til under kommunismen i landet. Det meste av kritikken rettet seg mot kulturrevolusjonen og regjeringens opptreden da; den ble gjort kjent gjennom demokratimuren.

Den nye Beijingvåren[rediger | rediger kilde]

Uttrykket Beijingvåren ble senere benyttet om en annen politisk tøværsperiode i Kina, fra september 1997 til midten av november 1998. Under denne nye beijingvåren løsnet myndighetene noe på kontrollen med politiske ytringer. Den relativt friksjonsløse overtakelse av Hongkong til Kina, og Deng Xiaopings død, var forløpere til denne korte perioden med liberalisering. Under denne perioden ble Det kinesiske demokratiparti grunnlagt og lovformelig registrert av noen lokalmyndigheter, demokratimurdissidenten Wei Jingsheng løslatt og landsforvist. Kina undertegnet FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, og landet fikk besøk fra den amerikanske president Bill Clinton og av FNs menneskerettighetskommissær Mary Robinson. Mot slutten av 1998 slo regjeringen imidlertid til mot ledende opposisjonelle og dem involvert i det lille kinesiske demokratiske parti.