Bankbok

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En britisk bankbok fra 1869: Alle transaksjoner er underskrevet av en bankfunksjonær og stemplet.

En bankbok er en lite hefte som tjener som bevis på og oversikt over transaksjoner på en bankkonto. Bankbøker var tidligere svært vanlige i Norge, men forsvant ut av bruk på 1980- og 90-tallet.

Alle innskudd og uttak fra en bankkonto ble ført inn i bankboken, og slik kunne kunden til enhver tid se hvor mye han hadde til gode. Renteinntekter ble typisk ført inn i bankboken ved første transaksjon etter et årsskifte. Hver transaksjon var gjerne signert og stemplet av en bankfuksjonær; senere ble bankbøkene ajourført maskinelt ved at de ble kjørt igjennom en matriseskriver eller lignede. Noen bankbøker hadde påtrykt tekster slik som «Innskuddene på bankboken kan betales til enhver som har boken i hende», mens andre bankbøker var personlige slik at bare kontoinnehaver eller den med skriftlig fullmakt fra denne kunne ta ut penger.

I Norge var en bankbok på størrelse med et pass, og ofte ensfarget. Samme bank kunne ha flere typer bankbøker; for eksempel én bestemt farge på bankbøker knyttet til en brukskonto, og en annen farge på bankbøker knyttet til en høyrentekonto. Denne modellen ble blant annet brukt av Norges Postsparebank, som hadde sin «lille røde» bankbok for brukskontoer, mens en gullfarget «gullbok» ble brukt til høyrentekontoer. Sistnevnte type bankbøker var en ofte brukt dåps- eller konfirmasjonsgave. Til 1984 brukte Postsparebanken postsparebankmerker til å markere innskudd.

Uttrykket «å ha penger på bok» (i betydningen «å ha formue») henspiller på bankbøker.