CP/M

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
CP/M
Skaper(e)Gary Kildall
Utvikler(e)Digital Research, Gary Kildall
Utgitt1974
Nyeste versjon3.1 (1983)
PlattformIntel 8080, Intel 8085, Zilog Z80, Zilog Z8000, Intel 8086, Motorola 68000
Skrevet iPL/M
Avledede systemerMS-DOS, MP/M, MicroDOS, CP/J, Mikros, OS 703
LisensBSD-lisensen
Nettstedhttp://www.digitalresearch.biz/CPM.HTM
CP/M Plus ble lansert i 1983, og var siste utgave av 8-bits CP/M.

CP/M er et operativsystem for datamaskiner basert på 8 biters prosessorer fra Intel (8080/85) og Zilog (Z80). Systemet ble utviklet av Gary Kildall, innehaver av selskapet Digital Research, Inc. i California i 1974.[1] Forkortelsen CP/M sto opprinnelig for 'Control Program/Monitor', men ble senere endret til 'Control Program for Microcomputers'.[2] Operativsystemet ble i hovedsak skrevet i programmeringsspråket PL/M (Programming Language for Microcomputers), også det utviklet av Kildall - på oppdrag fra Intel - i 1973.[3]

CP/M ble en de facto standard for mikrodatamaskiner, og dominerte markedet for 8 biters mikromaskiner på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet. Den viktigste suksessfaktoren - og CP/Ms største bidrag til teknologiutviklingen - var hardware-uavhengighet. Mens selve prosessoren var gitt, var hovedkomponentene i operativsystemet delt slik at den hardware-avhengige delen med rimelig enkelhet kunne tilpasses nye systemer. På den måten senket CP/M terskelen for nye aktører i markedet. Mot slutten av 1970-tallet var CP/M i bruk på over 3.000 ulike systemer med over en kvart million solgte lisenser.[1]

Systemet - som inkluderte grunnleggende utviklingsverktøy - ble en standard-plattform for applikasjonsutvikling som forårsaket en eksplosjon i software-markedet, både det kommersielle og blant entusiaster. Den hardware-avhengige delen av systemet ble kalt BIOS – Basic Input/Output System, en betegnelse som lever videre i dagens PC-er.[1]

Digital Research videreuviklet operativsystemet og tilhørende verktøy i flere runder fra 1975 til 1983, med CP/M 3, også kjent som 'CP/M Plus', som siste versjon. I mellomtiden hadde selskapet også utviklet en versjon for 16 bits (Intel 8086/8088) systemer. CP/M-86 ble lansert i 1982 og var funksjonelt identisk med sin 8-bits lillebror. Systemet ble videreutviklet med flerbruker-støtte (MP/M-86) og senere omdøpt til Concurrent CP/M-86. For å skille 8-bits og 16-bits systemene tydelig fra hverandre, blir 8-bits systemet ofte betegnet som 'CP/M-80'.

Norske Kontiki Data (senere Tiki Data) ble i 1984 saksøkt av lisensinnehaverne til CP/M for sin norske CP/M-klone KP/M. Ettersom det å klone software var relativt nytt på den tiden, førte ikke rettssaken fram og Kontiki døpte om KP/M til Tiko for å unngå mer trøbbel.[4]

Det er blitt hevdet, men aldri bevist at Seattle Computer Products benyttet samme 'knep' med QDOS, som senere ble kjøpt av Microsoft, omdøpt til MS-DOS/PC-DOS og lisensiert til IBM i 1982 for bruk sammen med den nye IBM PC. Uansett opprinnelsen til MS-DOS, er det ingen tvil om at CP/M la et viktig grunnlag for den milliardbedriften Microsoft er i dag.[5][6]

Rettighetene til CP/M har vært gjennom flere eiere i årenes løp, inklusive Novell og Caldera. Den siste eieren, Lineo Inc., en avlegger av Caldera, friga all CP/M kildekode som Open Source i 2001.[7]

CP/Ms viktige bidrag til teknologiutviklingen ble understreket da Organisasjonen IEEE i 2014 innlemmet systemet i sin Milestones-liste og la ned en hedersplakett i nærheten av der Gary Kildall bodde, i Pacific Grove, California.[8] Kildall blir også anerkjent som en viktig bidragsyter til amerikansk teknologiutvikling i boken They Made America (2004).[9]

Gary Kildall hadde norsk-ættet far, og en halvt svensk mor. Han og døde i en ulykke i 1994.[10][11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «A Short History of CP/M». landley.net. Besøkt 10. november 2017. 
  2. ^ «Early Digital Research CP/M Source Code | Computer History Museum». www.computerhistory.org (engelsk). Besøkt 10. november 2017. 
  3. ^ Gary Kildal. «Computer Connections» (PDF). Besøkt 10. januar 2023. 
  4. ^ «Ode til 30-års-jubilanten Tiki 100». Kantega blogg (norsk). Besøkt 14. mars 2018. 
  5. ^ «Was Microsoft's Empire Built on Stolen Code? We May Never Know». WIRED (engelsk). Besøkt 10. november 2017. 
  6. ^ «A Short History of CP/M». web.archive.org. 11. oktober 2001. Archived from the original on 11. oktober 2001. Besøkt 11. januar 2023. 
  7. ^ «CP/M collection is back online with an Open Source licence» (engelsk). Besøkt 10. november 2017. 
  8. ^ «Milestones:The CP/M Microcomputer Operating System, 1974 - ETHW». ethw.org. Besøkt 10. november 2017. 
  9. ^ 1928-, Evans, Harold,. They made America : from the steam engine to the search engine : two centuries of innovators (First Back Bay paperback edition utg.). New York. ISBN 9780316013857. OCLC 144497324. 
  10. ^ «Skellefteåättling kunde ha varit Bill Gates - Norra Västerbotten». 24. mai 2009. Arkivert fra originalen 24. mai 2009. Besøkt 10. november 2017. 
  11. ^ «Gary Kildall's death investigation - The Silicon Underground». The Silicon Underground (engelsk). 24. mai 2016. Besøkt 12. november 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=CP/M&oldid=23796277»