Avsporingen av Gyaneshwari Express 2010

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gyaneshwari Express-ulykken
Detaljer
Dato  28. mai 2010
Tidspunkt  01:30 IST (UTC+5:30)
Ulykkessted  Paschim Medinipur, Vest-Bengal, India
Jernbanelinje  Howrah-Mumbai
Type ulykke  Avsporing
Årsak  Sabotasje eller bombe
Tog
Antall tog  2
Omkomne  148[1]
Skadde  200+[2]

Avsporingen av Gyaneshwari Express skjedde rundt kl. 01:30 lokal tid (UTC+5:30) 28. mai 2010 i distriktet Paschim Medinipur i delstaten Vest-Bengal i India. Det var uenighet om hvorvidt sabotasje eller en bombe forårsaket ødeleggelse på jernbaneskinnene, som igjen førte til at et tog sporet av før et møtende godstog traff de avsporede vognene og drepte minst 141 passasjerer. Minst 200 ble skadet i togulykken.

Police Santras Birodhi Janosadharan Committee («Folkets komité mot politiovergrep») stod bak sabotasjen som førte til ulykken.[3][4] Først ble Indias kommunistiske parti (maoist) (Communist Party of India (Maoist), CPIM) mistenkt for sabotasje på jernbanelinjen. Ulykken regnes derfor som et terrorangrep.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Avsporingen skjedde halvannen time etter at Indias kommunistiske parti (maoist) satte igang en firedagers bandh i området.[5] Tidspunktet ble betegnet som «svart uke» og sikkerheten ble satt i høy beredskap.[6]

Et par uker før angrepet sa den indiske jernbaneministeren at naxal-angrepene påvirket lønnsomheten av jernbanen: «Vi har tapt 500 crore indiske rupi på grunn av naxal-bandh og hindringer. Det har vært negativ innvirkning på driften, det vil si gods- og passasjertrafikk på lokalisert grunnlag, under bandh og andre trusler i sårbare områder.»[7]

Ulykken[rediger | rediger kilde]

Sjefen for delstatspolitiet i Vest-Bengal uttalte at maoistiske naxalitter hadde tatt på seg ansvaret for å ha fjernet en 46 cm lang del av jernbanesporet. Kl. 01:30 lokal tid kjørte et passasjertog med 13 vogner over det fjernede sporet og sporet av. Det avsporede toget Gyaneshwari Super Deluxe Express kom fra Howrah og skulle til Mumbai. Det avsporede toget ble deretter truffet av et godstog som kom fra motsatt retning. Minst 141 personer omkom og mer enn 180 mennesker ble skadet i ulykken. Det manglende sporet var mellom Khemasoli og Sardiya stasjoner. Etter ulykken ble det funnet ut at en kort strekning manglet spor og skjøteskinner var løsnet, noe som tyder på sabotasje.[8]

Til å begynne med var det usikkerhet om hvorvidt angrepet var et resultat av en eksplosjon eller kun skyldtes avsporing av toget. Jernbaneminister Mamata Banerjee sa at en bombeeksplosjon var del av et «planlagt angrep» som fikk toget til å spore av.[9] Hun sa: «Føreren av toget hørte en eksplosjon, så vi ser videre på det. Vi er klar over at naxalittene har tilgang til sofistikerte bomber og improviserte sprenglegemer.»[7]

Redningsaksjon[rediger | rediger kilde]

Offisielt ble 26 lik funnet, og et redningsteam arbeidet for å finne flere døde. Indian Air Force sendte noen helikoptre til ulykkesstedet for å bidra i redningsarbeidet, og fraktet noen av de skadde passasjerene til sykehus. Et tog med medisinsk personell kjørte også til stedet.[10] Minst en person som var fanget i toget så ut til å være i live.[11]

Ansvar[rediger | rediger kilde]

Etter at politiet i Vest-Bengal sa at Gyaneshwari Express-ulykken «ser ut til å være maoistenes arbeid», påtok Police Santras Birodhi Janosadharan Committee seg ansvaret.[4]

Politiet fant plakater fra den maoist-tilknyttede Police Santras Birodhi Janosadharan Committee (People's Committee against Police Atrocities (PCPA), «Folkets komité mot politiovergrep») på stedet som hevdet at gruppen stod bak angrepet. En talsmann for PCPA nektet imidlertid innblanding i ulykken og skyldte i stedet på CPIM for å ha «utarbeidet en plan» for å baktale jernbaneministeren og for å forsøke å distansere PCPA fra folket.[12]

Reaksjoner[rediger | rediger kilde]

Statsminister Manmohan Singh uttrykte sin sorg over tapet av menneskeliv.[13] Den indiske regjeringen sa den ville gi 5 lakh rupi til slektninger av ofrene og tilby jobber til familiemedlemmer.[10] Delstatsregjeringen i Vest-Bengal kunngjorde at de ville dekke kostnadene for behandling av de skadde.

Den indiske jernbaneministeren Mamata Banerjee dro raskt til åstedet der hun sa at hun var klar over de maoist-erklærte svarte dagene og følgelig hadde høynet sikkerhetsberedskapen.[14] Finansminister Pranab Mukherjee fordømte angrepet,[11] selv om han ble sett på som uvanlig forsiktig i å beskylde maoistene for å stå bak angrepet. Han så også ut til å nekte at det var en eksplosjon, i motsetning til sin kollega Mamata Banerjee. «Jeg er dypt bedrøvet av tragedien. Det ser ut til å være et tilfelle av sabotasje hvor en del av sporet ble fjernet. Hvorvidt sprengstoff ble brukt er ennå ikke klart.»[15]

Sjefsminister i Vest-Bengal Buddhadeb Bhattacharjee fordømte også angrepet. Han sa: «All vår innsats må rettes mot denne trusselen; om hvordan delstaten og landet kan bli kvitt denne trusselen...vi vil gjøre våre styrker oppmerksom og vi vil kjempe mot denne maoistiske trusselen. Vi visste at de ville se på denne uken, men vi hadde ingen anelse om at de ville begå denne feige forbrytelsen.»[16] Han advarte også om at «de kommer fra alle kanter.»[7]

Politisk uenighet[rediger | rediger kilde]

En dag etter angrepet brøt det ut en ordkrig mellom Bhattacharya og Banerjee som var knyttet til det lokale valget i området.[17] Det ble påstått at Banerjee støttet pro-maoistiske grupper som PCPA i sin politiske kamp mot Bhattacharya CPIM.[18] Banerjee kalte senere hendelsen en politisk konspirasjon samtidig som hun antydet at elementer av det styrende CPIM tok del i angrepet.[19]

Respons fra naxalittene[rediger | rediger kilde]

En talsmann for naxalittene, kjent som bare «kamerat Akaash», har kontaktet BBC og sagt at naxalittene vil undersøke om overløpende fraksjoner av naxalittene kan ha stått bak angrepet. Når Akaash ble spurt om at offentlige jernbanefolk stanset togtrafikk til naxalitt-affekterte områder, hevdet han at naxalittene vil garantere sikkerhet for jernbanetrafikk i disse områdene.[20]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ PTI, May 31, 2010, 05.40pm IST. «No CBI probe into Jnaneswari express derailment: WB govt - India - The Times of India». Timesofindia.indiatimes.com. Besøkt 31. mai 2010. 
  2. ^ «India train attack death toll rises - CENTRAL/S. ASIA». Al Jazeera English. Besøkt 31. mai 2010. 
  3. ^ «We're sorry... Target was goods train». Indian Express. 31. mai 2010. Besøkt 31. mai 2010. 
  4. ^ a b «Times of India Publications». Lite.epaper.timesofindia.com. Besøkt 31. mai 2010. 
  5. ^ «'Sabotage' behind India train crash». Al-Jazeera. 28. mai 2010. Besøkt 28. mai 2010. 
  6. ^ Magnier, Mark (28. mai 2010). «India train crash leaves 65 dead in West Bengal state». Los Angeles Times. Besøkt 28. mai 2010. 
  7. ^ a b c «Naxals menace stalks Railways». Business-standard.com. Besøkt 29. mai 2010. 
  8. ^ Gyaneshwari Express accident One foot section of track missing
  9. ^ «Bomb blast caused train derailment: Mamata Banerjee». Ndtv.com. 28. mai 2010. Besøkt 28. mai 2010. 
  10. ^ a b NDTV. 28 May 2010. 7:30.
  11. ^ a b NDTV. 28 May 2010, 16:45 IST.
  12. ^ PCPA denies involvement and accuses CPI(M)
  13. ^ PM expresses grief over loss of lives in mishap involving Gyaneshwari Express
  14. ^ «Mamata rushes to mishap spot, says Railways aware of Maoist Black Day – Oneindia News». News.oneindia.in. 28. mai 2010. Besøkt 28. mai 2010. 
  15. ^ Nishit Dholabhai (31. mai 2010). «The Telegraph - Calcutta (Kolkata) | Nation | PC cautious on rebel role». Telegraphindia.com. Besøkt 31. mai 2010. 
  16. ^ «The Hindu : News / National : Buddhadeb vows to fight Maoists». Beta.thehindu.com. Besøkt 29. mai 2010. 
  17. ^ «Front Page : Train disaster a political conspiracy, says Mamata». The Hindu. Besøkt 31. mai 2010. 
  18. ^ «Maoists gain from CPM-TMC spat in West Bengal - Politics - Political News - ibnlive». Ibnlive.in.com. 31. mai 2010. Besøkt 31. mai 2010. 
  19. ^ Mamata hints at political conspiracy
  20. ^ [1]