Autofellatio

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Autofellatio: munnsex utført av en mann på seg selv. De fleste menn har ikke kombinasjonen av penislengde og ryggfleksibilitet som er nødvendig for å utføre denne handlingen


Autofellatio er oral stimulering av ens egen penis som en form av onani. Mens få menneskelige hankjønn er både tilstrekkelig «velutstyrt» og fleksible til å utføre den påkrevede foroverbøyning, kan økt fleksibilitet oppnådd gjennom fysisk trening slik som gymnastikk eller yoga gjøre det mulig for enkelte. Kinsey fastslår at mindre enn 1% av menn klarer å suge eller slikke sin egen penis.

Autofellatio er kjent langt tilbake i historien. Arkeologer har funnet hieroglyffer og antikke malerier som forestiller menn som suger sin egen penis. Akademikeren David Lorton sier at mange historiske tekster viser til autofellatio i Egypts religiøse mytologi. Solguden Ra sies å ha skapt guden Shu og gudinnen Tefnut ved å suge seg selv og spytte sæden sin på jorden. Autofellatio ble åpenbart utført under religiøse ritualer til minne og ære av dette.

Nok en kontroversiell teori som stadig blir debattert av egyptologer hevder at Horus, sønn av guden Osiris, utførte autofellatio hver natt ettersom inntak av hans egen sæd holdt stjernene på plass, og på den måten ble kosmos opprettholdt. Selv om autofellatio kan ha spilt en normal rolle i egyptisk dagligliv har kunnskap i stor grad blitt holdt tilbake fra senere tiders publikum på grunn av temaets seinere tabuiserte karakter. Mange malerier som viste handlingen ble vandalisert i victoriatiden av denne grunn.

Autofellatio som enteogen praksis[rediger | rediger kilde]

Autofellator Glenn Scheper formidler et aspekt ved autofellatio som oftest blir borte i det sensasjonshysteri som lett skapes omkring dette oppsiktsvekkende seksuelle aktstykket, men som like fullt etablerer en forbindelse tilbake til de eldgamle skapelsesmytene der autofellatio inngår. Scheper oppdaget autofellatio som 24-åring og tilskriver flere års psykotiske forstyrrelser til nettopp denne oppdagelsen. Det han i korte trekk framholder er at praktisering av autofellatio hensetter utøveren i en høyere bevissthetstilstand – analog med religiøs henrykkelse, eller ekstase – der han er istand til å gjøre dype ontologiske erkjennelser. Autofellator Al Eingang forklarer noe av årsaken til denne erhvervede evnen til å «kalibrere» sin egen orgasme både med hensyn til varighet og forøket intensitet:

«Forestill deg at den som suger pikken din kjenner nøyaktig hva du opplever i hvert eneste øyeblikk – og kan justere enhver variabel synkront slik at du oppnår maksimal nytelse. Forestill […] at du suger pikken til en mann som vet eksakt hvor hardt og raskt han skal støte samt når han skal trekke seg ut […] Å ha en slik grad av kontroll innebærer at jeg kan ha en mengde ulike typer orgasmer…» (Al Eingang)

Scheper beskriver dette som at sinnet taper begrep om subjekt-objekt-relasjonen og en finner seg selv som samtidig mottaker og giver av fellatio. Dette er sammenliknbart med en apoteose[1] som Scheper sammeligner med de antatte innvidde bevissthetstilstander som har blitt oppnådd av religiøse ikoner slik som Enok, Moses, Buddha og Jesus. Litteraturhistorien er ifølge Scheper spekket med esoteriske referanser til denne handlingen. Han gir blant annet følgende eksempel fra det Gamle Testamente med Moses som hovedperson:

Siden sa Herren: «Se, her er et sted tett ved meg; still deg der på klippen!
Når så min herlighet går forbi, vil jeg plassere deg i klippekløften, og jeg vil dekke deg med min hånd mens jeg passerer.
Så vil jeg ta min hånd bort; da kan du se meg bakfra; men mitt ansikt kan ikke sees.» (Andre Mosebok 33,21-23)

Scheper bemerker at for at denne (og andre som han lister opp) metaforer skal la seg gjenkjenne er det avgjørende at man er oppmerksom på at den klassiske oppdagelsesstillingen for autofellatio er invertert «når kroppsvekten flekterer nakken slik at en umiddelbar fordel kan høstes. Altså opp-ned».[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Glenn Scheper (7. januar 2002). «My Essay: Heroic Alterity». Arkivert fra originalen 15. februar 2005. Besøkt 18. juni 2006. 

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]