Arleigh Burke-klassen
_2008.jpg) USS «Gridley» (DDG-101) |
|||
| Karriere | |||
| Land |  USA |
||
|---|---|---|---|
| Type | destroyer (DDGHM) | ||
| Verft | Bath Iron Works Ingalls Shipbuilding |
||
| Operativ | 1991- | ||
| Byggeperiode | 1988- | ||
| Skip planlagt | 75 | ||
| Skip bygget | 62 (2012) | ||
| Skip i tjeneste | 61 (2012) | ||
| Skip i opplag | 0 | ||
| Skip ute av tjeneste | 0 | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 8 135 t - Flight I 8 400 t - Flight II 9 200 t - Flight IIA 10 000 t - Flight III |
||
| Lengde | 154 m (Flight I og II) 155 m (Flight IIA) |
||
| Bredde | 18 m | ||
| Dypgang | 9,3 m | ||
| Framdrift | 4 x GE LM2500-30 gassturbiner | ||
| Hastighet | 30+ knop | ||
| Rekkevidde | 4 400 nm ved 20 knop | ||
| Sensorer | AN/SPY-1D/1D(V) (3D luft/overflate) AN/SPS-67(V)3 (overflate) AN/SPS-64(V)9 (navigasjon) |
||
Arleigh Burke-klassen er en amerikansk destroyerklasse. Dette er den første klassen av destroyere i US Navy som er bygget opp rundt AEGIS systemet og AN/SPY-1 radaren. Etter at den siste destroyeren i Spruance-klassen ble tatt ut av tjeneste i 2005 er Arleigh Burke-klassen den eneste operative klassen av destroyere i US Navy. Den japanske Kongō-klassen og Atago-klassen er modifiserte utgaver av Arleigh Burke-klassen. Klassen har fått navnet sitt fra admiral Arleigh Burke, en av de mest berømte amerikanske admiralene fra andre verdenskrig.
Opprinnelig var det planlagt 62 skip, men da det ble bestemt at Zumwalt-klassen bare skal bestå av tre skip ble det bestilt flere Arleigh Burke-klasse destroyere.
Innhold |
Historie[rediger]
Planlegging og bygging[rediger]
Den amerikanske marinen satte i 1980 igang en design studie sammen med syv kontraktører om bygging av nye destroyere. I 1983 var dette antallet redusert til tre, Bath Iron Works, Todd Shipyards og Ingalls Shipbuilding. 2. april 1985 ble kontrakten for den første destroyeren tildelt Bath Iron Works. De etterfølgende skipene er alle bygget av Bath Iron Works eller Ingalls Shipbuilding.
Versjoner[rediger]
Arleigh Burke-klassen er foreløpig levert i tre forskjellige versjoner. Flight I, Flight II og Flight IIA. Fra og med 2016 vil en fjerde versjon, Flight III, leveres.
Flight I[rediger]
Dette er basisversjonen av Arleig Burke-klassen og de første 21 skipene er bygget slik.
Flight II[rediger]
Denne versjonen har oppgradert elektronikk og består av syv skip.
Flight IIA[rediger]
USS «Austin» (DDG-79) var det første skipet av denne versjonen. Forskjellene fra Flight I og Flight II består blant annet av hangarer for to helikopter og en ny lengre kanon (fra og med DDG-81). Mange skip ble også bygget uten Phalanx CIWS, men det er senere bestemt at disse skal få ettermontert systemet.[1] Foreløpig er 31 skip av denne versjonen i tjeneste og ytterlige tre er under bygging.
Fartøyer[rediger]
Referanser[rediger]
- ^ Analyst: DDGs without CIWS vulnerable Navy Times - besøkt 15. arpil 2010
Litteratur[rediger]
- Stephen Saunders RN red., (2007). Jane's Fighting Ships, 110. utg., s. 848. Jane’s Information Group Limited. ISBN 978-0-7106-2799-5.
Eksterne lenker[rediger]
 |
Commons: Kategori:Arleigh Burke-klassen – bilder, video eller lyd |
