Arild Widerøe
| Arild Widerøe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. juli 1908[1] | ||
| Død | 1. aug. 1937[1] (29 år) | ||
| Beskjeftigelse | Flyger | ||
| Søsken | Viggo Widerøe Rolf Widerøe | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Arild Widerøe (født 13. juli 1908, død 1. august 1937) var en norsk flyger og medgrunnlegger av Widerøes Flyveselskap.
Widerøe ble elev ved Marinens flyveskole i 1930, og fikk flygervingen året etter.[2] Han var bror av Viggo Widerøe (1904-2002) og var med på å starte flyselskapet i 1933. Han var styremedlem, flyger og sjef for den tekniske tjenesten. Widerøe var også kjent for sin flygning av skadde etter det store raset ved Loenvannet i september 1936.[3]
Den 1. august 1937 ønsket Arild Widerøe å demonstrere selskapets nye Stinson Reliant-fly og hadde invitert familie til en runde over Oslo, og var på vei tilbake til Ingierstrand, over fjorden utenfor Nylands verksted, da ulykken skjedde. I ulykken omkom fem personer: Widerøe, ingeniør og polarfarer Christopher Braathen med hustru, samt Widerøes onkel Sofus Widerøe med hustru.
Vingefestet brakk da flyet gikk i spinn og ble knust mot vannflaten, et par hundre meter fra kullbryggene ved Grønlia. Ifølge Aftenposten var tusenvis av mennesker vitne til ulykken. I sin morgenutgave 2. august 1937 refererte avisen et av øyenvitnene:
Jeg satt med nogen bekjente på Ekebergrestauranten i det herlige solskinnsvær -- så ser vi en svær, grønn flyvemaskin komme seilende innover fjorden mot Oslo. Maskinen som fløi i stor høide, satte kurs over Piperviken, videre over Slottet og gikk derefter i en stor sving over byen. Et par minutter efter hørte vi på ny duren av den samme flyvemaskin -- den skar med veldig fart utover igjen, over Gamlebyen, Grønlien og -- I det øyeblikk maskinen befant sig utenfor Nylands verksted, ser vi plutselig at noget løsner og faller svalende ned i sjøen.
Widerøe ble aldri funnet, men det ble avholdt en minnehøytidlighet i Ris kirke i Oslo 22. februar 1938.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b www.strindahistorielag.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Marinens flygevåpen 1912-1944. Hafsten/Arheim 2003
- ^ Aftenposten 1. oktober 1936, s. 6