Arash Rahmanipour

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Arash Rahmanipour (født i 1990, død 28. januar 2010) var en av to personer som ble hengt tidlig i 2010 av det iranske regimet etter å ha blitt dømt til døden for å ha ført krig mot Allah og for deres angivelige forsøk på å styrte den islamske regimet i Iran.

Noen regjeringskontrollerte medier hadde opprinnelig påstått at en av grunnene bak henrettelsen av Arash Rahmanipour var på grunn av hans deltakelse under protestene som følge av presidentvalget. Henrettelsen av Rahmanipour fant sted torsdag 28. januar 2010 like før daggry. Den andre henrettede fangen var menneskerettighetsaktivist og demokrati-forkjemper Mohammad-Reza Ali-Zamani. Det islamske regimet i Iran har i ettertid hevdet at de to henrettede var medlemmer av en politisk protest-gruppe som arbeidet med å velte den iranske regjeringen.

Det islamske regimet i Iran annonserte tidlig i 2010 at ni andre personer var dømt til døden, som "fiender av Allah". Denne kunngjøringen kom samtidig med et varsel om større offentlig overvåkning av opposisjon og supportere av den politiske opposisjon i Iran. Ifølge den amerikanske avisen Washington Post ble de to mennene arrestert kort tid før presidentvalget i juni 2009, fordi de protesterte over legitimiteten til dette valget. Iranske myndigheter hevdet etter arrestasjonen at den politiske opposisjonen i landet står i ledtog med forskjellige voldelige væpnede grupperinger i et utenlandsk-støttet komplott om å styrte det islamske styresettet i Iran.

Ifølge flere offentlige tjenestemenn av regimet ble disse to henrettet i forbindelse med opposisjonelle sin protester etter valget i juni. Men Rahmanipour`s advokat Nasrin Sotoudeh benektet påstandene om at klienten hennes hadde noe som helst å gjøre med de iranske protestene på denne tiden. Rahmanipour`s far fordømte henrettelsen av hans sønn som ekstremt urettferdig. Han kalte sønn sin for en martyr. Ifølge en rapport på det engelskspråklige nyhetskanalen Al Jazeera International nektet faren hans å akseptere kondolanser over hans sønns henrettelse, bare gratulasjoner, ettersom han anså at sønnen hadde dødd som en martyr fordi han hadde kjempet for det iranske demokratiet.