Anton von Werner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Selbstbildnis» (1885)

Anton von Werner (født 9. mai 1843 i Frankfurt an der Oder, død 4. januar 1915 i Berlin) var en prøyssisk historiemaler.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Kronprins Friedrich, den senere Keiser Frederik III, og feltmarskalk Helmut von Moltke i den fransk-tyske krigen , 1870.
«Die Proklamation des Deutschen Kaiserreiches» (1877)
«Im Etappenquartier von Paris»

Anton von Werner begynte som tenåring i året 1857 som lærling, før han 1860 begynte å studere ved Berlins Akademie der Künste. For å samle flere inntrykk reiste han i 1862 til akademiet i Karlsruhe for å fortsette utdannelsen der. Der hadde han blant annet C.F. Lessing og Adolf Schrödter som lærere. Han viet seg til historiemaleri (Luther for Cajetanus, 1865, Konradin i fengselet, 1866, Luther på riksdagen i Worms og De frivilliges opprop 1813) og til sjangermaling (Klosterliv, En kvartett med flere), og ble derutover en produktiv og ansett illustratør (Scheffels «Gaudeamus», «Der Trompeter von Säckingen» og «Ekkehard», Herders «Cid», dramaer av Schiller med flere).

I 1870 eskalerte konflikten mellom Frankrike og Preussen, og Anton von Werner deltok som soldat i den tysk-franske krigen, 27 år gammel. Han kom da til å få oppholde seg i det tyske høykvarter og fikk mulighet til på nært hold iaktta historiske hendelser og personligheter og til å foreta en mengde spesialstudier. Samme år møtte han første gang kronprins Friedrich Wilhelm. Da han kom tilbake fra felten i 1871 dro han tilbake til Berlin, hvor han bodde i Lützowstraße 31. Ved keiser Vilhelms og styrkenes inntog i Berlin 1871 vakte von Werners allegoriske dekorasjon Strid og seier stor begeistring. Han fikk deretter i oppdrag å pryde Siegessäule med en komposisjon over seieren (den ble utført i glassmosaikk av Antonio Salviati). Med en rekke påfølgende større og mindre malerier ble han den store krigens kronikør.

Blant disse komposisjoner kan nevnes - foruten flere stridsscener - Moltke i sitt arbeidsværelse i Versailles (1872, Kunsthalle i Hamburg) og Die Proklamation des Deutschen Kaiserreiches (fullbyrdet i 1876, i slottet i Berlin, en annen, mindre komposisjon - ofte reprodusert - i Zeughaus), hvor motivet er fra Speilsalen i Versailles, der det tyske keiserriket utropes til de tyske fyrstenes sabelhilsen. Slottet Versailles var hovedkvarter for de prøyssiske styrkene i Frankrike under den tysk-franske krig, og frem til Frankrike hadde betalt de pålagte krigsskadeserstatningene. Dessuten kan nevnes , Sedanpanorama (1883), Overlegningen om kapitulasjonen ved Sedan (1885), Bismarcks møte med Napoleon III på veien ved Donchery og Kronprins Friedrich ved general Douays lik (1890). I allmenhet har disse bilder sin interesse hovedsakligest som historiske dokumenter, et øyenvitnes innregistrering av fakta.

I 1874 flyttet han til en villa i Potsdamer Straße 113, og hadde da allerede en etablert posisjon som maler og var forholdsvis velstående. I 1875 ble han direktør for Königliche Hochschule der bildende Künste. Samme år åpnet han et nytt atelier i Karlsbad 21.

Hans seremonibilder her fra tysk hold blitt omtalt som tørre og nøkterne, godt iakttatte og malt med pinlig nøyaktighet, men uten særlig kunstnerisk schwung. Til disse føyer seg fra de senere årene av hans virke det store gruppebildet Berlinkongressen 1878 (i Rådhuset i Berlin), Dåp innen keiserfamilien, Vilhelm II åpner sin første riksdag (1893), Vilhelm II lykkønsker Moltke på hans 90-årsdag (1896).

Et seremonibilde med motiv fra historisk tid er Fredrik Is kroning i Königsberg (veggmaleri i Zeughaus). Et par svært populære sjangerbilder fra den store tysk-franske krig er Krigsfanger (en fanget franskmann omfavner sin hustru til avskjed, mens en tysk soldat bærer deres barn på sine armer, 1886) og I etappekvarter for Paris (tyske offiserer musiserer i et fransk landslott, 1894, Berlins nasjonalgalleri).

Anton von Werner malte også portretter (Scheffel, 1870, selvportrett i Uffizi-galleriet), altertavler, dekorative renessansemotiver i café Bauer, panoramaer og diaramaer. Han ble direktør for Berlins kunstakademi i 1875, ekscellense oå ordentlig geheimeråd med mer.

Han ble generalkommissær for den tyske avdelingen på ¬Verdensutstillingen i Chicago i 1895.

Som forfatter opptrådte von Werner med Geschichte der königlichen akademischen Hochschule für die bildenden Künste in Berlin 1896) og utgav samme år sine direktørstaler ved akademiet (Ansprachen und reden... seit 1875). Erlebnisse und Eindrücke 1870-1890 utkom 1913.

Hans æresgrav befinner seg på den gamle Zwölf-Apostel-Kirchhof i Berlin-Schöneberg.

Viktige verker[rediger | rediger kilde]

  • 1864 «Kinderkopf im Profil»
  • 1867 «Kauernder Jüngling»
  • 1872 «Allegorie auf die Entstehung der deutschen Einheit» (en forstudie til mosaikken til Siegessäule i Berlin)
  • 1873 «Husar und älterer Offizier»
  • 1877 «Die Proklamation des Deutschen Kaiserreiches»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Anton von Werner – bilder, video eller lyd