António Jacinto

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
António Jacinto
António Jacinto do Amaral Martins
Født 28. september 1924
Angola Luanda
Død 23. juni 1991 (66 år)
Portugal Lisboa
Yrke Statstjenestemann, regjeringsmedlem
Nasjonalitet Angola Angolansk
Debut Poems

António Jacinto (fult navn António Jacinto do Amaral Martins, født i Luanda, Angola 28. september 1924, død 23. juni 1991 i Lisboa, Portugal) var en angolansk poet og minister.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Etter å ha blitt klarert i Luanda startet Jacinto å jobbe som statstjenestemann. Han gjorde offentlig figur som en protestdikter, og på grunn av sine militante politiske meninger ble han arrestert og sendt konsentrasjonsleiren TarrafalKapp Verde fra 1960 til 1972. Han ble deretter flyttet til Lisboa, hvor han fikk lov til å jobbe som regnskapsfører. Han flyktet i 1973 og ble med i Folkebevegelsen for frigjøring av Angola. Fra Angola ble selvstendig i 1975 og fram til 1978 var han minister for utdanning og kultur.

Han vant Noma-prisen i 1986 for boken Survivre dans Tarrafal de Santiago.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • António Jacinto, Poems, 1961, Éditions Casa dos Estudantes do Império, Lisbon.
  • António Jacinto, Outra vez Vovô Bartolomeu (Portuguese, Another time Grandfather Bartolomeu), 1979.
  • António Jacinto, Survivre dans Tarrafal de Santiago (French, Overlevelse i Tarrafal de Santiago), Éditions INALD (Instituto Nacional do Livro de Disco), 1985, Luanda.

Utvalgte dikt[rediger | rediger kilde]

  • O grande desafio
  • Poema da alienação
  • Carta dum contratado
  • Monangamba
  • Canto interior de uma noite fantástica
  • Era uma vez
  • Bailarina negra
  • Ah! Se pudésseis aqui ver poesia que não há!

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
 Bernard Nanga 
Vinnere av Noma-prisen
Neste mottaker:
 Pierre Kipré