Amperemeter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Amperemeter med analog visning

Amperemeter er et elektrisk instrument for måling av elektrisk strøm. Enheten for elektrisk strøm er ampere (A). Nesten all strømmåling baserer seg i praksis på omvandling fra strøm til spenning og så måling av spenningen.

Likestrøm[rediger | rediger kilde]

Et galvanometer er i prinsipp en strømmåler, siden det er strømmen som setter opp magnetfeltet som gir kraften til viserbevegelsen. Slik kan strøm måles uten ytterligere komponenter.

Seriemotstand[rediger | rediger kilde]

Direkte måling er dog praktisk bare for relativt svake strømmer. For større strømmer (grenseland ligger subjektivt ved 0,1 til 1 A) er det ikke fornuftig å sende strømmen gjennom instrumentet. Grunner er at det er flere kontaktoverganger som danner små motstander som gir varmetap, og at det ligger potensiell brannfare ved dårlige kontakter; en vil ikke risikeret å ødelegge et dyrt instrument. Det er derfor vanlig å sette en lavohmig målemotstand i strømveien i stedet for instrumentet selv. Motstanden kalles en shunt eller shuntmotstand og er i praksis en strøm-til-spennings-omvandler ved at U = I•R. Spenningen som oppstår over motstanden føres til et voltmeter for spenningsmåling og påfølgende omskalering til en strømverdi. Forskjellige utførelser av voltmetre er anført under voltmeter. Ofte er shuntmotstanden innebygget i amperemetret, eller der er flere for forskjellige måleområder.

For å forstyrre kretsen som skal måles minst mulig brukes så lavohmige shuntmotstander som mulig, analog til at voltmetre bør ha en så stor indre motstand som mulig.

Vekselstrøm[rediger | rediger kilde]

Det som er anført under voltmeter for vekselspenning gjelder også for vekselstrøm.

Shunt med null motstand[rediger | rediger kilde]

For små strømmer kan en lage en elektronisk kobling som ved hjelp av tilbakekopling presenterer en null Ohms shuntmotstand for måleobjektet. Slik forstyrres det ikke. Spenningen som måles kommer ut av av kretsen og oppstår selvfølgelig ikke over den ideelle shunten. Omregningsfaktoren målt i V per A er kjent. Enkle slike kretser forlanger at den ene shuntsiden ligger til jord. I komplisertere koblinger kan shuntmotstanden 'flyte', som er fagsjargong for å kunne ligge på et hvilketsomhelst spenningsnivå.

Tangamperemeter[rediger | rediger kilde]

Elektrisk strøm gjennom en leder setter opp et magnetfelt rundt lederen. Dette blir utnyttet i et såkalt tangamperemeter som kan måle et slikt magnetfelt, både for veksel- og likestrøm. Det blir lagt en ferrittkjerne rundt lederen som en vil finne strømmen i. For å få dette til rent fysisk er kjernen delt i to halvdeler som føyes sammen ved måling, derav navnedelen 'tang'. Rundt kjernen befinner det seg viklinger og/eller andre mekanismer tilpasset avlesningsdelen av amperemetret. Tangamperemetret har sine begrensninger: Lederen må være enkel (altså ikke inneholde returledningen) og den må være fysisk tilgjengelig. Svake stømmer kan ikke måles slik.

Oscilloskop[rediger | rediger kilde]

For visualisering av hurtig endrende strømmer brukes for det aller meste en shuntmotstand foran et spenningsmålende oscilloskop. Oscilloskop med flytende (altså ikke jordbundne) innganger øker innsatsfeltet for instrumentet, men de er noe dyrere.

Engelskspråklig forkortes betegnelsen ofte til ammeter.