Alkinoos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fedra
Fedra
Odyssevs ved Alkinoos' hoff,
maleri Francesco Hayez, 1813-1815.
Trossystem Gresk mytologi
Religionssenter Antikkens Hellas
Originalt navn Ἀλκίνοος
Foreldre Sønnesønn av Poseidon
Make Arete
Barn Navsikaa, Halios, Klytonevs og Laodamas
Aspekt Hav, den gode konge
Tekster Homer: Odysseen
Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca

Alkinoos (gresk: Ἀλκίνοος) var i henhold til gresk mytologi konge over et legendarisk sjøfarende folk kalt for faiakerne som Odyssevs møtte på sin reise. Alkinoos var gift med Arete og var far til Navsikaa, Halios, Klytonevs og Laodamas.[1] De bodde på den mytologiske øya Skjeria,[2] som oftest har blitt identifisert med Korfu. Alkinoos' navn betyr bokstavelig «stort sinn». Opphavet til Alkinoos er mer uklart; han oppgis som en sønnesønn av havguden Poseidon, enten ved Nausithoos eller ved Faeaks. Også Arete nedstammet fra Poseidon.

Mytologi[rediger | rediger kilde]

I myten om Jason og argonautene er Alkinoos representert som boende med sin hustru Arete i byen DrepaneSicilia. Argonautene på vei tilbake fra Kolkis, kom til øya og ble gjestemildt tatt imot. Da kolkiserne i deres jakt på argonautene likeledes kom til Drepane, forlangte de at Jasons elskerinne Medeia skulle bli utlevert til dem for å stå til ansvar for drapet på hennes far Aietes. Medeia appellerte til Arete som igjen bønnfalt sin ektemann. Alkinoos erklærte da at om hun fortsatt var en jomfru skulle han bli overgitt til dem, men var hun allerede blitt Jasons hustru, ville han beskytte henne og hennes ektemann mot dem. [3]

Arete gikk til Jason og Medeia og ba dem bruke natten til sørge for at Medeia ikke var jomfru ved daggry. Neste dag ble det meddelt til kolkiserne om Medeias tilstand og de var forpliktet, grunnet Aretes mellomkomst, å forlate øya.[4] Argonautene kunne deretter fortsette sin reise hjemover etter at de hadde mottatt kostbare gaver fra Alkinoos.[5]

I henhold til Homer i Odysseen var Alkinoos en lykkelig hersker over faiakerne på øya Skjeria og som hadde sammen med Arete fem sønner og en datter, Navsikaa.[6] Beskrivelsen av hans palass og hans maktområde, måten som Odyssevs ble mottatt på, underholdningen som ble gitt, og fortellingene som er knyttet til kongen om hans egne vandringer, utgjør en betydelig del av Odysseen, hovedsakelig fra femte sang til trettende sang, og utgjør eposets mest sjarmerende deler.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Schmitz, Leonhard (1867): «Alcinous (1)» i: Smith, William: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology 1. Boston: Little, Brown and Company. s. 102.
  2. ^ Stavmåten for øya, og for navnene Alkinoos og Navsikaa, er i henhold til stavemåten i P. Østbyes norske oversettelse av Odysseen
  3. ^ Apollonios Rhodios: Argonautika 4. 1096
  4. ^ Apollonios Rhodios: Argonautika 4. 982-1170
  5. ^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheka i. 9. § 25, 26
  6. ^ Homer: Odysseen, femte sang 12, &c., 62, &c
  7. ^ Sammenlign med Gaius Julius Hyginus: Fabulæ 125 og 126