Al Qaida i det islamske Maghreb

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Al Qaida i det islamske Maghreb (AQIM) (arabisk: القاعدة في بلاد المغرب الإسلامي‎, ālqāʿd fy blād ālmġrb ālāslāmy) er en islamistisk milits som har som mål å styrte den algeriske regjeringen og etablere en islamsk stat. Gruppen ble etablert i 2002 og ledes av Abu Musab Abdel Wadoud. I medhold av resolusjon 1267 fra FNs sikkerhetsråd i 1999 ble militsen 28. mars 2011 erklært å være tilknyttet Al Qaida.[1]

Gruppen har erklært sin intensjon om å angripe algeriske, franske og amerikanske mål.[trenger referanse]

I februar 2003 kidnappet gruppen 32 europeiske turister. En av de kidnappede døde, 17 gisler ble hentet ut av algeriske soldater den 13. mai 2003, og 14 ble satt fri i august 2003. I 2007 drepte gruppen 44 personer og såret 19 i selvmordsaksjoner, bombeangrep og skyteepisoder.[trenger referanse]

Den 30. juli 2009 ble 11 algeriske soldater drept i et bakholdsangrep av islamske ekstremister mens de eskorterte en militær konvoi utenfor kystbyen Damous nær Tipasa.[trenger referanse]

Navn[rediger | rediger kilde]

Til 25. januar 2007 var gruppa kjent som Salafist Group for Call and Combat (arabisk: الجماعة السلفية للدعوة والقتالal-Jamā‘ah as-Salafiyyah lid-Da‘wah wal-Qiṭāl (fransk Groupe Salafiste pour la Prédication et le Combat (GSPC)),[2][3]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Résumé des motifs ayant présidé aux inscriptions de noms sur la liste des sanctions contre Al-Qaida – COMITÉ DU CONSEIL DE SÉCURITÉ FAISANT SUITE AUX RÉSOLUTIONS 1267 (1999) ET 1989 (2011) CONCERNANT AL-QAIDA ET LES PERSONNES ET ENTITÉS QUI LUI SONT ASSOCIÉES
  2. ^ Xavier Raufer (directeur), Alain Chouet, Anne-Line Didier, Richard Labévière & Leïla N., Atlas de l’Islam radical, Paris : CNRS éditions, 2007 (ISBN 978-2-271-06577-3), p. 266
  3. ^ Steinberg, Guido; Isabelle Werenfels (November 2007). «Between the ‘Near’ and the ‘Far’ Enemy: Al-Qaeda in the Islamic Maghreb». Mediterranean Politics, 12 (3), s. 407–413. Besøkt 18. januar 2013.