Agorisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Agorisme er en liberalistisk og markedsanarkistisk ideologi, som har som mål å skape et samfunn som er basert helt frivillige kontrakter i mellom mennesker, gjennom motøkonomi og fredelig revolusjon. Ideologien ble utarbeidet av Samuel Edward Konkin III og delvis av J. Neil Schulman på midten av 70-tallet.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet Agorisme stammer fra det greske ordet 'agora' som betyr 'marked', det var Samuel Edward Konkin III som på 70-tallet konstruerte ordet. Ordet skulle legge vekt på viktigheten med markedet innenfor ideologien.

Ideologi[rediger | rediger kilde]

Agorisme er en markedsanarkistisk ideologi og fremgangsmåte for å ende staten med innslag av venstre-libertarianisme, agorisme legger vekt på entreprenørskap og individualisme. Agorister pleier generelt ikke å delta i politikk eller stemme, men heller legge vekt på utdanning om emnet, selvforsyning, direkte aksjon og mot-økonomi. Og mener heller at aksjon er mer effektivt for å skape et fritt samfunn, og ofte mer moralsk. Målet til agorismen er å få folket til å trekke seg ut av staten ved å slutte å betale skatt, og andre metoder for som er mulige for å minske statens makt over samfunnet.

Agorisme kan bli knyttet opp mot voluntaryisme og anarkokapitalisme, men legger vekt på individualistisk entreprenørskap og en definitivt strategi for å fjerne staten. Mens mange anarkokapitalister støtter agorisme er det flere anarkokapitalister som har vært kritiske til agorisme, deriblant Murray Rothbard.

Konkin utarbeidet en klasse teori som inkluderte entreprenører, ikke-statlige kapitalister og statlige kapitalister:

entreprenør ikke-statlig kapitalist statlig kapitalist
(god) (nøytral) (ond)
innovatør, produsent, styrken i et fritt marked eierne av kapital, ikke nødvendigvis ideologiske, "relativt ikke innovative droner" De som primært tjener på staten, "Hoved ondskapen i det politiske systemet"

Konkin mente at anarkokapitalistene blandet sammen entreprenørene og de ikke-statlige kapitalistene til de gode, mens den marxistiske puttet alle de tre klassene i en gruppe, som var ond. Konkin mente da at hans klasse teori var både mer eksakt, og rettferdig.

Kilder[rediger | rediger kilde]