ASU-57
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| ASU-57 | |||
|---|---|---|---|
| Mannskap | 3 | ||
| Tekniske data | |||
| Lengde | 3 480 mm | ||
| Bredde | 2 086 mm | ||
| Høyde | 1 180 mm | ||
| Toppfart | 45 km/t | ||
| Motor | 1× M-20E firesylindret bensinmotor | ||
| Motoreffekt | 41 kW 55 hk | ||
| Drivverk | Belter | ||
| Vekt | 3 350 kg | ||
| Maks grøftbredde | 1 400 mm | ||
| Maks vadedybde | 700 | ||
| Vertikalt hinder | 500 mm | ||
| Klatrehelling | 60 % | ||
| Rekkevidde | 250 km | ||
| Annet | |||
| Hovedbestykning | 1× CH-51M 57 mm kanon | ||
| Annen bestykning | 1× 7,62 mm maskingevær | ||
| Pansring | 6 mm | ||
ASU-57 er en selvdreven panservernkanon utviklet i det tidligere Sovjetunionen.
ASU-57 ble utviklet for bruk med luftbårne styrker og kan slippes fra fly. Lav vekt var derfor viktig og skroget er konstruert av 6 mm tykt sveiset aluminium. ASU-57 har åpen topp som kan dekkes med presenning for beskyttelse mot vær, men er ellers svært sårbar for fiendtlig ild.
ASU-57 er ustyrt med en 57 mm CH-51M kanon med riflet løp. Kjøretøyets ammunisjonskapasitet er på 30 runder. Det har også et avtagbart 7,62 mm maskingevær som kan brukes utenfor kjøretøyet. ASU-57 har i tillegg til mannskapet på tre også plass til fire fallskjermsoldater.
ASU-57 ble erstattet av ASU-85 i operative enheter, men ble fortsatt brukt for trening siden.