Śākaṭāyana

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Śākaṭāyana var en sanskrit-grammatiker som florerte i den indiske jernalderen, omkring det 8. eller 7. århundre f.Kr. Hans grammatikk, som muligens hadde tittelen Lakṣaṇa Śāstra er gått tapt. Den refereres til av Yāska omkring det 5. eller 6. århundre f.Kr., såvel som av Pāṇini omkring det 4. århundre f.Kr.

Śākaṭāyana hevdet at alle substantiver var avledet av en verbal rot. Denne prosessen er reflektert i sanskrit-grammatikken som systemet med krit-pratyayas eller verbale affikser.