Økologisk feilslutning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Økologisk feilslutning, også kalt aggregativ feilslutning, betegner innen statistikk en logisk brist som følge av at det gjøres en slutning om et nivå basert på data fra et høyere (aggregert) nivå.

Et eksempel: Hvis FrP går opp 10 prosentpoeng og SV går ned 10 prosentpoeng mellom to meningsmålinger, er det en økologisk feilslutning å hevde at dette skyldes at disse velgerne har gått fra direkte fra SV til FrP. Mer sannsynlig er det at det skyldes etappeforskyvninger mellom flere partier enn disse to, og de 10 prosentene er bare nettoeffekten.

Det er viktig å påpeke at økologiske feilslutninger er en logisk, ikke praktisk, metodefeil. I teorien er det fullt mulig at disse velgerne faktisk går direkte fra SV til FrP. Skal en unngå økologiske feilslutninger må man følge de samme velgerne over tid gjennom panelundersøkelser. Vanlige meningsmålinger følger ikke enkeltvelgere over tid, ettersom det trekkes et nytt utvalg på ca. 1000 personer hver gang det foretas en måling. Sammenligninger mellom forskjellige meningsmålinger sier da ingen ting om hvordan den enkelte velger endrer stemmegivningen, bare hvordan hele populasjonen (velgermassen) endres (med mindre respondentene spørres om tidligere stemmegivning).

Begrepet ble skapt i 1950 av William Robinson i en artikkel i American Sociological Review[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Robinson, W.S. (1950). "Ecological Correlations and the Behavior of Individuals". American Sociological Review 15: 351–357.