Å jenta å jag

«Å jenta å jag» er et svensk skillingstrykk. Alf Prøysen presenterte den i sin visespalte i «Magasinet for Alle» årgang 1956. Visa er diktet av svensken Fredrik August Dahlgren (1816–1895). Allerede i 1860-årene var hans viser på värmlandsk bondemål, på alles lepper i denne landsdelen. Først i 1875, da han var en gammel mann, ble den første samlingen utgitt under forfatternavnet «Fredrek på Rannsätt», det navn hans sambygdinger brukte i hans ungdom. Visa «Jenta å jag» er også godt kjent i Norge. På midten av sekstitallet gjorde Sven Ingvars en nordisk hit av låta, med noe redigert tekst.^{[trenger referanse]}

Teksten

1.Å jenta å jag, å jenta å jag
å allt upp på landevägen å ja.
Å jänta å jag, å jenta å jag, å allt upp på landevägen.
Där mötte ja henn e mårå så rar då sola ho sken på himmelen så klar,
å däjli som ljusan dagen ho var mett hjärta, hvar tog dä vägen.

2.Å jenta å jag, å jenta å jag
å allt uti Rannsätts körke å ja.
Å jenta å jag, å jänta å jag å allt ut i Rannsätts körke.
Där bliga ho på mej så himmelens blått å öya di sköt så blextrande brådt,
så allri ha mett hjärta tåcka salve fått ja messta gav mi hela störke.

3.Å jenta å jag, å jenta å jag
å allt på messommersvaka å ja.
Å jenta å jag, å jenta å jag å allt på messommarsvaka,
där råka vi hvarann mä fräsande fröjd å allri nonsinn ha ja kännt mej så nöjd,
ja kasta mine ben i himmelens höjd å hoppa över alla taka.

4.Å jenta å jag, å jenta å jag
å allt uti pålskedansen å ja.
Å jenta å jag, å jenta å jag å allt uti pålskedansen.
Då tog ja tag så vackert uti hennas hand
för yja skömdes bort bå himmalen å land.
Hur dansen hadd gått te dä vesst ja int ett gran när som jag kom igjen te sansen.

5.å jenta å jag, å jenta å jag
å allt uti gröna lunden å ja,
å jenta å jag, å jenta å jag å allt uti gröna lunden.
Där sto ja mej en köss så rosande ro å tala om för henne hela mi nö
å fråga om ho ville dela mett brö å ho svara ja på stunden.

6.Å jenta å jag, å jenta å jag
å allt ut i Rannsätts körke å ja.
Å jenta å jag å jenta å jag å allt ut i Rannsätts körke.
Där stog nu vi två ve allteret just å lova vår tro i nö å i lusst
å att te den allre sistaste pusst så troget hverandre dörke.

7.Å jenta å jag, å jenta å jag
å allt upp på landevägen å ja.
Å jenta å jag, å jenta å jag å allt upp på landevägen.
På livsens lannväg vannrer ja nu så gladeligen mä mi lelle hustru,
å allri nonsinn ska vi skeljas vi tu förrn döen går oss i vägen.

Kilder

• De gamle visene 3 med Alf Prøysen, Forlaget For Alle 1974