Adenosintrifosfat: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
m robot legger til: ht:Adenozin trifosfat |
Fullstendig omskriving (fra engelsk). Utvidelse av artikkelen er satt i gang. |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
:''Denne artikkelen omhandler den kjemiske substansen som brukes av celler som en energibærer. For ATP i andre sammenhenger, se [[ATP (andre betydninger)]].'' |
|||
{{andrebetydninger|ATP}} |
|||
[[Fil:ATP structure.svg|right|thumb|200px|Strukturformelen til ATP]] |
|||
{{referanseløs}} |
|||
[[Fil:ATP-xtal-3D-balls.png|right|thumb|200px|Kulepinnemodell, basert på data fra [[røntgendiffraksjon]]]] |
|||
{{forbedringspotensiale|artikkel er noe upresis og trenger språkvask - tips er å hente info fra enwiki}} |
|||
[[Fil:Atp exp.qutemol-ball.png|right|thumb|200px|Kalottmodell med hydrogenatomene utelatt]] |
|||
'''Adenosin-5'-trifosfat''' ('''ATP''', etter det engelske navnet ''Adenosine triphosphate'') er et multifunksjonelt [[nukleotid]] som brukes i [[celle]]r som et [[koenzym]]. ATP blir ofte kalt «[[molekyl]]ær valutaenhet» for intracellulær [[energi]]overføring.<ref>{{cite journal |author=Knowles JR |title=Enzyme-catalyzed phosphoryl transfer reactions |journal=Annu. Rev. Biochem. |volume=49 |issue= |pages=877–919 |year=1980 |pmid=6250450 | doi=10.1146/annurev.bi.49.070180.004305}}</ref> ATP frakter kjemisk energi i [[celle]]ne for [[metabolisme]]n. ATP dannes under [[fotofosforylering]] og [[cellulær respirasjon]], og brukes av [[enzym]]er og [[Strukturelt protein|strukturelle proteiner]] i mange cellulære prosesser, herunder [[Biosyntese|biosyntetiske reaksjoner]], [[Motorprotein|motilitet]] og [[celledeling]].<ref>{{cite book | last = Campbell | first = Neil A. | authorlink = | coauthors = Brad Williamson; Robin J. Heyden | title = Biology: Exploring Life | publisher = Pearson Prentice Hall | year = 2006 | location = Boston, Massachusetts | url = http://www.phschool.com/el_marketing.html | isbn = 0-13-250882-6 }}</ref> Ett ATP-molekyl inneholder tre fosfatgrupper, og det blir produsert fra uorganisk fosfat og [[adenosindisfosfat]] (ADP) eller [[adenosinmonofosfat]] (AMP) ved hjelp av enzymet [[ATP-syntase]]. |
|||
Metabolske prosesser som bruker ATP som en energikilde omdanner det tilbake til dets forløpere. ATP er derfor i kontinuerlig resirkulasjon i levende organismer. Menneskekroppen inneholder i gjennomsnitt 250 gram ATP.<ref>{{cite web| title= 'Nature's Batteries' May Have Helped Power Early Lifeforms| url= http://www.sciencedaily.com/releases/2010/05/100525094906.htm | date=25. mai 2010 | publisher=[[Science Daily]]| accessdate=2010-05-26| quote=At any one time, the human body contains just 250g of ATP — this provides roughly the same amount of energy as a single AA battery. This ATP store is being constantly used and regenerated in cells via a process known as respiration, which is driven by natural catalysts called enzymes.}}</ref> |
|||
'''Adenosintrifosfat''' (ATP) er et stoff som [[celle]]ne bruker som små, korttids [[energi]]lagre. Under den trinnvise [[celleånding]]en «''lades''» ATP-molekylet. Det er hensiktsmessig for cellene å dele opp energien fra et [[glukose]]molekyl. Av et glukosemolekyl dannes det 36 ATP-molekyler. På denne måten slipper cellene å sløse bort unødvendig energi på lite energikrevende prosesser. Når en prosess i cellene trenger energi blir ett eller flere ATP-molekyler spaltet. |
|||
ATP blir brukt som et [[substrat]] i [[signaltransduksjon]]sveiene av [[kinase]]r som [[Fosforylering|fosforylerer]] [[protein]]er og [[lipid]]er, samt av [[adenylat-syklase]], som bruker ATP til å produsere det [[Sekundær budbringer|sekundære budbringermolekylet]] [[Syklisk adenosinmonofosfat|syklisk AMP]]. Forholdet mellom ATP og AMP brukes av en celle til å oppfatte hvor mye energi som er tilgjengelig og kontrollere de [[Metabolsk vei|metabolske veiene]] som produserer og forbruker ATP etter behov.<ref>{{cite journal |author=Hardie DG, Hawley SA |title=AMP-activated protein kinase: the energy charge hypothesis revisited |journal=Bioessays |volume=23 |issue=12 |pages=1112–9 |year=2001 |month=December |pmid=11746230 |doi=10.1002/bies.10009}}</ref> I tillegg til sin rolle i energimetabolismen og signalisering, blir også ATP inkorporert i [[nukleinsyre]]r av [[polymerase]]r under [[Replikasjon|DNA-replikasjon]] -og [[Transkripsjon (genetikk)|transkripsjon]]. |
|||
Det som skjer når cellene skal overføre energi fra glukose til ATP er at den «''lader opp''» andre molekyler i cellene. Dette er ADP- molekyler. |
|||
::[[Adenosin]] + [[Fosfat]]~Fosfat |
|||
Strukturelt sett består dette molekylet av en [[purin]]base ([[adenin]]) festet til et 1'-karbonatom i et [[pentose]]sukker ([[ribose]]). Tre fosfatgrupper er festet på 5'-karbonatomet i pentosesukkeret. Det er påhekting og avhekting av disse fosfatgruppene som hele tiden står for interkonvertering av ATP, ADP og AMP. Når ATP brukes i DNA-syntese, blir monosakkaridet ribose først omdannet til [[deoksyribose]] av [[ribonukleotid reduktase]]. |
|||
Det som skiller disse stoffene er hvor mange fosfatgrupper de har. Når adenosintrifosfat (ATP) går inn i en energikrevende prosess gir den fra seg en fosfatgruppe og da blir den til et adenosindifosfat (ADP), da kan den lades opp av energien fra glukosemolekylet og danner igjen et ATP-molekyl. |
|||
ATP ble oppdaget av Karl Lohmann i 1929,<ref>{{cite journal |author=Lohmann K |title=Über die Pyrophosphatfraktion im Muskel |journal=Naturwissenschaften |volume=17 |issue=31 |pages=624–5 |month=August |year=1929 |doi=10.1007/BF01506215 |url=http://www.springerlink.com/content/j14381j057n22004/?p=b723410ce93b455583229f1fc3a56f9c&pi=5 |language=tysk}}</ref> men dets korrekte struktur ble ikke bestemt før noen år senere. Det ble i 1941 foreslått av [[Fritz Albert Lipmann]] at ATP var det viktigste energioverføringsmolekylet i cellen.<ref>{{cite journal |author=Lipmann F |title= |journal=Adv. Enzymol. |volume=1 |pages=99–162 |year=1941 |issn=0196-7398}}</ref> ATP ble kunstig syntetisert for første gang av [[Alexander Robertus Todd|Alexander Todd]] i 1948.<ref>{{cite web| url=http://nobelprize.org/nobel_prizes/chemistry/laureates/1997/illpres/history.html | work=The Nobel Prize in Chemistry 1997| title= History: ATP first discovered in 1929| publisher=Nobel Foundation| accessdate=2010-05-26}}</ref> |
|||
Mange energibrukende prosesser i cellene bruker ATP og frigjør ADP. |
|||
== Referanser == |
|||
Dannelsen av ATP er et av de siste trinnene i [[metabolisme]]n, [[stoffskifte]]t der [[sitronsyresyklus|Krebssyklus]] er en av de viktigste delene. I de siste trinnene før dannelsen av ATP inngår [[tyroksin]], [[hormon]]et som regulerer [[stoffskifte]]t ved å bestemme mengden av ATP som er tilgjengelig for cellene. |
|||
{{reflist}} |
|||
--- |
|||
ATP betegnes som et energirikt da ATP er et ustabilt molekyl som har en tendens til å hydrolysere i vann. Hvis ATP og ADP er i kjemisk likevekt, vil nesten all ATP være hydrolysert og konvertert til ADP. Alle systemer som er langt unna likevekt inneholder potensiell energi, og har muligheten til å utføre arbeid. Biologiske celler opprettholder et konsentrasjonsforhold forhold mellom ATP og ADP hvor konsentrasjonen av ATP er ca tusen ganger høyere enn konsentrasjonen av ADP. Denne forskyvningen av likevekt betyr at hydrolyseringen av et ATP molekyl vil frigi en stor mengde energi. |
|||
ATP er vanligvis referert til som et høyenergimolekyl, men dette er ikke riktig da en miks av ATP og ADP i likevekt ikke kan utføre noe nyttig arbeid. Ved å opprettholde de store konsentrasjonsforskjellene i biologiske celler vil den potensielle energien som blir frigjort ved hydrolysering av ATP til ADP avgi energi til å drive ulike prosesser. |
|||
== Eksterne lenker == |
|||
*[http://www.snl.no/.sml_artikkel/adenosintrifosfat Artikkel på SNL] |
|||
*{{språkikon|en|engelsk}} [http://pubchem.ncbi.nlm.nih.gov/summary/summary.cgi?cid=5957 Oppføring på PubChem] |
|||
*{{språkikon|en|engelsk}} [http://www.genome.jp/dbget-bin/www_bget?cpd:C00002 Oppføring på KEGG] |
|||
*{{språkikon|en|engelsk}} [http://hyperphysics.phy-astr.gsu.edu/hbase/biology/atp.html Adenosintrifosfat på HyperPhysics] |
|||
*{{språkikon|en|engelsk}} [http://trueorigin.org/atp.asp ATP: The Perfect Energy Currency for the Cell] |
|||
*{{språkikon|en|engelsk}} [http://telstar.ote.cmu.edu/biology/animation/ATPSynthesis/ATPSynthesis_bc.html Animasjon av ATP-syntesen] |
|||
[[Kategori:Stoffskiftet]] |
[[Kategori:Stoffskiftet]] |
||
Sideversjonen fra 13. okt. 2010 kl. 23:40
- Denne artikkelen omhandler den kjemiske substansen som brukes av celler som en energibærer. For ATP i andre sammenhenger, se ATP (andre betydninger).
Adenosin-5'-trifosfat (ATP, etter det engelske navnet Adenosine triphosphate) er et multifunksjonelt nukleotid som brukes i celler som et koenzym. ATP blir ofte kalt «molekylær valutaenhet» for intracellulær energioverføring.[1] ATP frakter kjemisk energi i cellene for metabolismen. ATP dannes under fotofosforylering og cellulær respirasjon, og brukes av enzymer og strukturelle proteiner i mange cellulære prosesser, herunder biosyntetiske reaksjoner, motilitet og celledeling.[2] Ett ATP-molekyl inneholder tre fosfatgrupper, og det blir produsert fra uorganisk fosfat og adenosindisfosfat (ADP) eller adenosinmonofosfat (AMP) ved hjelp av enzymet ATP-syntase.
Metabolske prosesser som bruker ATP som en energikilde omdanner det tilbake til dets forløpere. ATP er derfor i kontinuerlig resirkulasjon i levende organismer. Menneskekroppen inneholder i gjennomsnitt 250 gram ATP.[3]
ATP blir brukt som et substrat i signaltransduksjonsveiene av kinaser som fosforylerer proteiner og lipider, samt av adenylat-syklase, som bruker ATP til å produsere det sekundære budbringermolekylet syklisk AMP. Forholdet mellom ATP og AMP brukes av en celle til å oppfatte hvor mye energi som er tilgjengelig og kontrollere de metabolske veiene som produserer og forbruker ATP etter behov.[4] I tillegg til sin rolle i energimetabolismen og signalisering, blir også ATP inkorporert i nukleinsyrer av polymeraser under DNA-replikasjon -og transkripsjon.
Strukturelt sett består dette molekylet av en purinbase (adenin) festet til et 1'-karbonatom i et pentosesukker (ribose). Tre fosfatgrupper er festet på 5'-karbonatomet i pentosesukkeret. Det er påhekting og avhekting av disse fosfatgruppene som hele tiden står for interkonvertering av ATP, ADP og AMP. Når ATP brukes i DNA-syntese, blir monosakkaridet ribose først omdannet til deoksyribose av ribonukleotid reduktase.
ATP ble oppdaget av Karl Lohmann i 1929,[5] men dets korrekte struktur ble ikke bestemt før noen år senere. Det ble i 1941 foreslått av Fritz Albert Lipmann at ATP var det viktigste energioverføringsmolekylet i cellen.[6] ATP ble kunstig syntetisert for første gang av Alexander Todd i 1948.[7]
Referanser
- ^ Knowles JR (1980). «Enzyme-catalyzed phosphoryl transfer reactions». Annu. Rev. Biochem. 49: 877–919. PMID 6250450. doi:10.1146/annurev.bi.49.070180.004305.
- ^ Campbell, Neil A. (2006). Biology: Exploring Life. Boston, Massachusetts: Pearson Prentice Hall. ISBN 0-13-250882-6.
- ^ «'Nature's Batteries' May Have Helped Power Early Lifeforms». Science Daily. 25. mai 2010. Besøkt 26. mai 2010. «At any one time, the human body contains just 250g of ATP — this provides roughly the same amount of energy as a single AA battery. This ATP store is being constantly used and regenerated in cells via a process known as respiration, which is driven by natural catalysts called enzymes.»
- ^ Hardie DG, Hawley SA (2001). «AMP-activated protein kinase: the energy charge hypothesis revisited». Bioessays. 23 (12): 1112–9. PMID 11746230. doi:10.1002/bies.10009.
- ^ Lohmann K (1929). «Über die Pyrophosphatfraktion im Muskel». Naturwissenschaften. 17 (31): 624–5. doi:10.1007/BF01506215.
- ^ Lipmann F (1941). Adv. Enzymol. 1: 99–162.
- ^ «History: ATP first discovered in 1929». The Nobel Prize in Chemistry 1997. Nobel Foundation. Besøkt 26. mai 2010.