Ashwagandha: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Ny side om et populært kosttilskudd - Jeg brukte tysk og engelsk wiki som en mal, samt en rekke medisinske artikler som jeg måtte lese for jobben uansett.
Tagger: Mulig stygge ord Visuell redigering
(Ingen forskjell)

Sideversjonen fra 15. nov. 2021 kl. 18:25

Ashwagandha, klassifisert som Withania somnifera, også omtalt som “Indisk ginseng[1], “giftig stikkelsbær”, eller “vinterkirsebær”. På tysk omtales den også gjerne som “sovebær”(Schlafbeere). Planten er en helårlig eviggrønn buskvekst i familien Solanaceae eller nattskjerm. Den vokser i India, Midtøsten, og deler av Afrikas østkyst, så vel som i det sørlige Middelhavet. Flere andre arter i slekten Withania er morfologisk like. Plantens forskjellige deler brukes som en nyttig som medisinsk urt i Ayurveda. Frem til 2020 var den også på Norges og Eu’s liste over legemiddel, og selges i mange land, som medisin eller kosttilskudd. Det finnes en lang tradisjon for trygg bruk og virkning, og det finnes enkelte moderne studier med positive resultat for generell effektiv behandling av sykdom eller helsebringende effekter, men det kreves mer forsking.

Ashwahgandha-plante i blomsterpotter

Beskrivelse

Ashwagandha-rot tørket

Ashwagandha er en kort, flerårig busk som vokser seg fra 30 til150 cm høy. Grener strekker seg radielt fra en sentral stamme. Bladene er matt grønne, elliptiske, vanligvis opptil 10–12 cm lange. Blomstene er små, grønne og klokkeformede. Den modne frukten er oransje-rød.[2]

Etymologi

Artsnavnet "Somnifera" betyr "søvndyssende" på latin. Navnet "Ashwagandha" er en kombinasjon av sanskritordene 'ashva' , som betyr hest, og 'Gandha' , som betyr lukt. Navnet gjenspeiler at roten har en sterk hestelignende lukt, og en noe ubehagelig smak.

Taksonomi    

Klassifiseringen som Ashwagandha strekker seg ifølge Aurvedisk Farmakope tilbake opptil 3 000 år. I vestlig taksonomi ble planten første gang klassifisert i 1753 under navnet Physalis somnifera, i Carl von Linnés Species Plantarum, Tomus I, s. 182[3]. Det spesifikke epitet, somniferum, er latin og betyr "søvnbringende". Den nye kombinasjonen, Withania somnifera, ble utgitt av Michel Félix Dunal i Alphonse Louis Pierre Pyramus de Candolle : Prodromus Systematis Naturalis Regni Vegetabilis, vol. 13, 1. del, 1852, s. 453.[4]

Kultivering

Withania somnifera dyrkes i mange av de tørrere områdene i India. Den finnes også i Nepal, Sri Lanka, Kina, og Jemen. Withania somnifera avarter forekommer naturlig i nesten hele det østlige Afrika, på Kanariøyene og Kapp Verde, i Spania, Hellas, Sicilia og Sardinia, på Den arabiske halvøy, i Midtøsten og Sør -Asia samt Kina og Mauritius. Den trives naturlig i veikanter, i utmark og i ugresskorridorer. Den foretrekker tørr steinete jord med direkte sol, fremfor delvis skygge. For å formere den, kan det dyrkes fra frø tidlig på våren, eller fra skudd-stiklinger senere på våren.

Sykdommer og skadedyr

Withania somnifera er utsatt for flere skadedyr og sykdommer. Bladene kan skades og misfarges av Alternaria alternata, som er den mest utbredte sykdommen, som forekommer i en alvorlig form i Punjab, Haryana og Himachal Pradesh. En nedgang i konsentrasjonen av de sekundære metabolittene oppstår som følge av denne “bladflekksykdommen”. En trehopper lever av de apikale delene av stammen, noe som gjør dem grove og treaktige i utseendet og brune i fargen. Den karminrøde edderkoppmidden, Tetranychus urticae, er det mest utbredte skadedyret av planten i India. I de senere årene har planten vært vert for en invaderende “Mealybug”, Phenacoccus Solenopsis.

Bærene til Ashwagandha-planten

Fytokjemi

De viktigste fenoliske bestanddeler er withanolides - som er triterpene laktoner - withaferin A , alkaloider , steroide laktoner, tropin , og cuscohygrine . Omtrent 40 withanolides, 12 alkaloider og mange sitoindosider har blitt isolert. Withanolider ligner strukturelt på ginsenosidene til Panax ginseng , noe som forklarer et vanlig navn på W. somnifera , "indisk ginseng"

Tradisjonell medisin og førsyntetisk medisin

Planten, spesielt roten, i tørket og pulverisert, eller toniske ekstrakter fra roten, har blitt brukt i århundrer (påstander strekker bruken tilbake til opptil 6 000 år) i tradisjonell indisk medisin, deriblant Ayurveda. Plantens deler har også vært del av vestlig farmakope fra begynnelsen av 1800-tallet, i tråd med den økende kontakten med India.

Bruksområdene er varierte. Pulver laget av tørkede røtter eller tonic med rot-ekstrakt inneholder steroidlaktoner samt andre aminosyrer. Planten er derfor blitt brukt som en smertelindring, infeksjonshemming, og muskelbygger. Det sies også at den virker også beroligende på nervene og hjelper med å fokusere og konsentrere[5], samtidig som den i denne sammenhengen sørger for lettere og raskere innsovning. Dette har ført til at planten ofte brukes som en generell behandling, gjerne i forbindelse med alderdomsplager.

Bladene og bærene i sin naturlige form, er direkte antiseptiske og moderat giftige om de inntas. De har blitt brukt som brekkmiddel siden de inneholder rikelig med bitterstoffer, noe som også sammen med alkaloidene har gjort dem til et effektivt middel mot lus og midd, og til en nyttig ingrediens for såpeproduksjon. Bladene, malt til en grøt brukes også omslag på åpne sår, hvor de viser en positiv effekt på legning.

Kliniske undersøkelser

Når det kommer til kliniske studier er det i dag tilstrekkelige bevis for at planten er trygg, i det minste innenfor rammene av en normal bruksdose (300-1600 mg per dag) som begrenser seg til 3 måneder[6][7][8][9], men effekten er fortsatt omstridt når det kommer til å behandle en rekke sykdommer som det finnes påstander om, i forbindelse med den tradisjonelle bruken av planten.

Hovedsakelig på grunn av at det lenge var et generelt fravær av kliniske forskning på medisiner som det er vanskelig å patentere, men også fordi det gjerne finnes mange syntetiske legemiddel som er testet og som i større eller mindre grad dekker de lidelsene som Ashwagandha tradisjonelt har blitt brukt til. Til Ashwagandhas fordel teller det at planten er billig og lett tilgjengelig, men også at den potensielt utviser færre bivirkninger. Eksempelvis vil syntetiske sedativer gjerne virker sløvende, mens ashwagandha er aktiviserende og konsentrasjonsfremmende, samtidig som den gir lettere innsovning og mindre nervøsitet.[10]

De vitenskapelige dataene om effekten begynner å bli bedre.

Studier har vist at ingrediensene kan forbedre sædkvaliteten hos ufruktbare menn.[11][12]

Det finnes også belegg for å påstå at immunsystemet styrkes av et regelmessig inntak over tid, og for en generell betennelsesdempende virkning.[13][14][15][16]

Studier har viste at ashwagandha rotekstrakt reduserte stresset hos testpersonene bedre enn placebo[17][18][19].

Pasienter har også utviklet mer muskelmasse og hadde økt styrkenivå. I tillegg ble det registrert et økt tap av kroppsfett[20][21][22].

I forbindelse med at ashwagandha tradisjonelt er blitt brukt for alderslidelser, er det gjennomført flere studier om effekten på leddgikt. Her er konklusjonen at symptomene, som betennelsen, lindres, men at sykdommen ikke trekker seg tilbake. Det oppnås kun økt mobilitet i den grad at hevelser senkes, og at bevegelser blir mindre smertebelastede.[23][24]

Mange andre positive helseeffekter er påstått eller mistenkt, men de er ikke nødvendigvis tilstrekkelig dokumenterte, eller de har enda ikke blitt reprodusert av ytterligere studier. Det forskes blant annet på om ashwagandha kan brukes som en del av avrusingsterapi[25], og på hvilken effekt den har på forskjellige typer kreftceller[26][27][28][29][30][31].

Varsomhet gjelder i hovedsak folk som har problemer med et aktivt stoffskifte, gjerne i forbindelse med skjoldkjertelen[32] eller diabetes, så vel som gravide og ammende. Det finnes også for lite forsking på uønskede effekter som kan opptre hvis ashwagandha tas sammen med reseptbelagte legemidler[33].

Rapporterte bivirkninger hos enkelte (<1:50) inkluderer diaré, hudkløe og kviser, så vel som tyreotoksikose.

Moderne Bruksområder

Både bladene, bærene og røttene er blant de mest brukte legemidlene i ayurvedisk medisin. Bruken begrunnes av deres allsidige effekter og meget gode toleranse hos de fleste. Siden planten vokser vilt i området, er den også et rimelig alternativ. Plantens stilling innen Indisk medisin kan sammenlignes med ginsengs posisjon innen kinesisk medisin. Den brukes blant annet til å lindre generelle alderdomsproblemer, impotens , betennelser, og mot søvnløshet . Tradisjonelt brukes ashwagandha også som et afrodisiakum. En kjærlighetsdrikk, som er tilberedt fra roten, skal ha en seksuelt stimulerende effekt og gjøre deg smidig. Det brukes også i tantriske ritualer for å forlenge varigheten av ereksjonen. Kliniske studier har hatt vanskelig for å stadfeste afrodiserende effekt.

I vestlige land markedsføres ekstrakter av ashwagandha som et styrkende kosttilskudd under merkenavn som “Ashwagandha Forte” eller "KSM-66 Ashwagandha". I markedsføringen loves en vitaliserende effekt som likner på ginsengprodukter, mer energi i hverdagen, redusert stress, bedre humør, bedre søvn, og bedre styrkebygging og utholdenhet, et forbedret immunsystem, samt bedre fruktbarhet for menn og forbedret seksuell funksjon for kvinner..

Juridisk situasjon

Juridisk sett kan planten i dag fritt selges som mat eller kosttilskudd i store deler av verden. Enkelte kantoner i Sveits har den fortsatt oppført på farmakopen, slik at plantens ekstrakt selges som et beroligende legemiddel mot insomnia, under navn som Aswal[34].

Jamfør EUs Novel Food Catalog, er planten ikke klassifisert som en ny matvare og er derfor klassifisert som en matvare.[35] Under navnet Ashwagandha er roten og ekstraktene av den på markedet som kosttilskudd i EU. Omgangen med planten skiller seg ikke stort fra liknende planter, som ginseng, stri taigarot eller Rhodiola som alle selges som kosttilskudd.

Tysklands Bundesinstitut für Risikobewertung  har tidligere anbefalt å inkludere roten til Withania somnifera i deres VO1925 / 2006 / EG, vedlegg III, liste C. [10] Dette betyr at dennes sikkerhet ikke er tydelig dokumentert. Bivirkninger var heller ikke utstrakt dokumenterte på tidspunktet.

  1. ^ Kulkarni, S. K.; Dhir, Ashish (1. juli 2008). «Withania somnifera: An Indian ginseng». Progress in Neuro-Psychopharmacology and Biological Psychiatry. 5 (engelsk). 32: 1093–1105. ISSN 0278-5846. doi:10.1016/j.pnpbp.2007.09.011. Besøkt 15. november 2021. 
  2. ^ Hooker, Joseph Dalton (1885). The flora of British India. 4. London :: L. Reeve,. 
  3. ^ Linné, Carl von (1753). Species plantarum : exhibentes plantas rite cognitas ad genera relatas, cum diferentiis specificis, nominibus trivialibus, synonymis selectis, locis natalibus, secundum systema sexuale digestas. 1. Berlin :: Junk,. 
  4. ^ Candolle, Augustin Pyramus de; Candolle, Alphonse de (1852). Prodromus systematis naturalis regni vegetabilis, sive, Enumeratio contracta ordinum generum specierumque plantarum huc usque cognitarium, juxta methodi naturalis, normas digesta. 13. Parisii :: Sumptibus Sociorum Treuttel et Würtz,. 
  5. ^ Singh, Ram Harsh; Narsimhamurthy, K.; Singh, Girish (1. desember 2008). «Neuronutrient impact of Ayurvedic Rasayana therapy in brain aging». Biogerontology. 6 (engelsk). 9: 369–374. ISSN 1573-6768. doi:10.1007/s10522-008-9185-z. Besøkt 15. november 2021. 
  6. ^ Raut, Ashwinikumar A.; Rege, Nirmala N.; Tadvi, Firoz M.; Solanki, Punita V.; Kene, Kirti R.; Shirolkar, Sudatta G.; Pandey, Shefali N.; Vaidya, Rama A.; Vaidya, Ashok B. (2012-07). «Exploratory study to evaluate tolerability, safety, and activity of Ashwagandha (Withania somnifera) in healthy volunteers». Journal of Ayurveda and Integrative Medicine. 3. 3: 111–114. ISSN 0976-2809. PMC 3487234Åpent tilgjengelig. PMID 23125505. doi:10.4103/0975-9476.100168. Besøkt 15. november 2021.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  7. ^ Kulkarni, S. K.; Dhir, Ashish (1. juli 2008). «Withania somnifera: An Indian ginseng». Progress in Neuro-Psychopharmacology and Biological Psychiatry. 5 (engelsk). 32: 1093–1105. ISSN 0278-5846. doi:10.1016/j.pnpbp.2007.09.011. Besøkt 15. november 2021. 
  8. ^ Singh, Ram Harsh; Narsimhamurthy, K.; Singh, Girish (1. desember 2008). «Neuronutrient impact of Ayurvedic Rasayana therapy in brain aging». Biogerontology. 6 (engelsk). 9: 369–374. ISSN 1573-6768. doi:10.1007/s10522-008-9185-z. Besøkt 15. november 2021. 
  9. ^ Bucci, Luke R (1. august 2000). «Selected herbals and human exercise performance». The American Journal of Clinical Nutrition. 2. 72: 624S–636S. ISSN 0002-9165. doi:10.1093/ajcn/72.2.624S. Besøkt 15. november 2021. 
  10. ^ Singh, N.; Nath, R.; Lata, A.; Singh, S. P.; Kohli, R. P.; Bhargava, K. P. (1. januar 1982). «Withania Somnifera (Ashwagandha), a Rejuvenating Herbal Drug Which Enhances Survival During Stress (an Adaptogen)». International Journal of Crude Drug Research. 1. 20: 29–35. ISSN 0167-7314. doi:10.3109/13880208209083282. Besøkt 15. november 2021. 
  11. ^ Kuchakulla, Manish; Soni, Yash; Patel, Premal; Parekh, Neel; Ramasamy, Ranjith (1. februar 2020). «A Systematic Review and Evidence-based Analysis of Ingredients in Popular Male Fertility Supplements». Urology (engelsk). 136: 133–141. ISSN 0090-4295. doi:10.1016/j.urology.2019.11.007. Besøkt 15. november 2021. 
  12. ^ Mahdi, Abbas Ali; Shukla, Kamla Kant; Ahmad, Mohammad Kaleem; Rajender, Singh; Shankhwar, Satya Narain; Singh, Vishwajeet; Dalela, Deepansh (18. juni 2011). «Withania somnifera Improves Semen Quality in Stress-Related Male Fertility». Evidence-Based Complementary and Alternative Medicine (engelsk). 2011: enep138. ISSN 1741-427X. doi:10.1093/ecam/nep138. Besøkt 15. november 2021. 
  13. ^ Kaileh, Mary; Vanden Berghe, Wim; Heyerick, Arne; Horion, Julie; Piette, Jacques; Libert, Claude; De Keukeleire, Denis; Essawi, Tamer; Haegeman, Guy (16. februar 2007). «Withaferin a strongly elicits IkappaB kinase beta hyperphosphorylation concomitant with potent inhibition of its kinase activity». The Journal of Biological Chemistry. 7. 282: 4253–4264. ISSN 0021-9258. PMID 17150968. doi:10.1074/jbc.M606728200. Besøkt 15. november 2021. 
  14. ^ Mohammed Ziauddin a, Neeta Phansalkar b, Pralhad Patki c, Sham Diwanay d, Bhushan Patwardhan *e (1996). «Studies on the immunomodulatory effects of Ashwagandha» (PDF). Journal of Ethnopharmacology (50): 69–76. 
  15. ^ Al-Hindawi, Muhaned K.; Al-Deen, Ihsan H. S.; Nabi, May H. A.; Ismail, Mudafar A. (1. september 1989). «Anti-inflammatory activity of some Iraqi plants using intact rats». Journal of Ethnopharmacology. 2 (engelsk). 26: 163–168. ISSN 0378-8741. doi:10.1016/0378-8741(89)90063-9. Besøkt 15. november 2021. 
  16. ^ Agarwal, R.; Diwanay, S.; Patki, P.; Patwardhan, B. (1999-10). «Studies on immunomodulatory activity of Withania somnifera (Ashwagandha) extracts in experimental immune inflammation». Journal of Ethnopharmacology. 1. 67: 27–35. ISSN 0378-8741. PMID 10616957. doi:10.1016/s0378-8741(99)00065-3. Besøkt 15. november 2021.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  17. ^ Singh, N.; Nath, R.; Lata, A.; Singh, S. P.; Kohli, R. P.; Bhargava, K. P. (1. januar 1982). «Withania Somnifera (Ashwagandha), a Rejuvenating Herbal Drug Which Enhances Survival During Stress (an Adaptogen)». International Journal of Crude Drug Research. 1. 20: 29–35. ISSN 0167-7314. doi:10.3109/13880208209083282. Besøkt 15. november 2021. 
  18. ^ Chandrasekhar, K.; Kapoor, Jyoti; Anishetty, Sridhar (2012-07). «A prospective, randomized double-blind, placebo-controlled study of safety and efficacy of a high-concentration full-spectrum extract of ashwagandha root in reducing stress and anxiety in adults». Indian Journal of Psychological Medicine. 3. 34: 255–262. ISSN 0253-7176. PMC 3573577Åpent tilgjengelig. PMID 23439798. doi:10.4103/0253-7176.106022. Besøkt 15. november 2021.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  19. ^ Archana, R.; Namasivayam, A. (1999-01). «Antistressor effect of Withania somnifera». Journal of Ethnopharmacology. 1. 64: 91–93. ISSN 0378-8741. PMID 10075127. doi:10.1016/s0378-8741(98)00107-x. Besøkt 15. november 2021.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  20. ^ Bucci, Luke R (1. august 2000). «Selected herbals and human exercise performance». The American Journal of Clinical Nutrition. 2. 72: 624S–636S. ISSN 0002-9165. doi:10.1093/ajcn/72.2.624S. Besøkt 15. november 2021. 
  21. ^ Wankhede, Sachin; Langade, Deepak; Joshi, Kedar; Sinha, Shymal R.; Bhattacharyya, Sauvik (2015). «Examining the effect of Withania somnifera supplementation on muscle strength and recovery: a randomized controlled trial». Journal of the International Society of Sports Nutrition. 12: 43. ISSN 1550-2783. PMC 4658772Åpent tilgjengelig. PMID 26609282. doi:10.1186/s12970-015-0104-9. Besøkt 15. november 2021. 
  22. ^ Sandhu, Jaspal Singh; Shah, Biren; Shenoy, Shweta; Chauhan, Suresh; Lavekar, G. S.; Padhi, M. M. (2010-07). «Effects of Withania somnifera (Ashwagandha) and Terminalia arjuna (Arjuna) on physical performance and cardiorespiratory endurance in healthy young adults». International Journal of Ayurveda Research. 3. 1: 144–149. ISSN 0974-925X. PMC 2996571Åpent tilgjengelig. PMID 21170205. doi:10.4103/0974-7788.72485. Besøkt 15. november 2021.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  23. ^ Rasool, Mahaboobkhan; Varalakshmi, Palaninathan (15. desember 2006). «Suppressive effect of Withania somnifera root powder on experimental gouty arthritis: An in vivo and in vitro study». Chemico-Biological Interactions. 3 (engelsk). 164: 174–180. ISSN 0009-2797. doi:10.1016/j.cbi.2006.09.011. Besøkt 15. november 2021. 
  24. ^ Sumantran, Venil N.; Kulkarni, Asavari; Boddul, Sanjay; Chinchwade, Trushna; Koppikar, Soumya J.; Harsulkar, Abhay; Patwardhan, Bhushan; Chopra, Arvind; Wagh, Ulhas V. (2007-03). «Chondroprotective potential of root extracts of Withania somnifera in osteoarthritis». Journal of Biosciences. 2. 32: 299–307. ISSN 0250-5991. PMID 17435322. doi:10.1007/s12038-007-0030-3. Besøkt 15. november 2021.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  25. ^ Lu, Lin; Liu, Yanli; Zhu, Weili; Shi, Jie; Liu, Yu; Ling, Walter; Kosten, Thomas R. (2009). «Traditional medicine in the treatment of drug addiction». The American Journal of Drug and Alcohol Abuse. 1. 35: 1–11. ISSN 1097-9891. PMID 19152199. doi:10.1080/00952990802455469. Besøkt 15. november 2021. 
  26. ^ Senthil, V.; Ramadevi, S.; Venkatakrishnan, V.; Giridharan, P.; Lakshmi, B. S.; Vishwakarma, R. A.; Balakrishnan, A. (5. april 2007). «Withanolide induces apoptosis in HL-60 leukemia cells via mitochondria mediated cytochrome c release and caspase activation». Chemico-Biological Interactions. 1 (engelsk). 167: 19–30. ISSN 0009-2797. doi:10.1016/j.cbi.2007.01.004. Besøkt 15. november 2021. 
  27. ^ Al-Fatimi, M.; Friedrich, U.; Jenett-Siems, K. (2005-06). «Cytotoxicity of plants used in traditional medicine in Yemen». Fitoterapia. 3-4. 76: 355–358. ISSN 0367-326X. PMID 15890471. doi:10.1016/j.fitote.2005.02.009. Besøkt 15. november 2021.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  28. ^ Niture, Suryakant K; Rao, U Subrahmanyeswara; Srivenugopal, Kalkunte S (1. november 2006). «Chemopreventative strategies targeting the MGMT repair protein: augmented expression in human lymphocytes and tumor cells by ethanolic and aqueous extracts of several Indian medicinal plants». International journal of oncology. 5. 29: 1269–1278. ISSN 1791-2423. PMID 17016661. Besøkt 15. november 2021. 
  29. ^ Mathur, Rajani; Gupta, Suresh K.; Singh, Neeta; Mathur, Sandeep; Kochupillai, Vinod; Velpandian, Thirumurthy (24. mai 2006). «Evaluation of the effect of Withania somnifera root extracts on cell cycle and angiogenesis». Journal of Ethnopharmacology. 3 (engelsk). 105: 336–341. ISSN 0378-8741. doi:10.1016/j.jep.2005.11.020. Besøkt 15. november 2021. 
  30. ^ Stan, Silvia D.; Zeng, Yan; Singh, Shivendra V. (2008). «Ayurvedic medicine constituent withaferin a causes G2 and M phase cell cycle arrest in human breast cancer cells». Nutrition and Cancer. 60 Suppl 1: 51–60. ISSN 1532-7914. PMC 2597540Åpent tilgjengelig. PMID 19003581. doi:10.1080/01635580802381477. Besøkt 15. november 2021. 
  31. ^ Mulabagal, Vanisree; Subbaraju, Gottumukkala V.; Rao, Chirravuri V.; Sivaramakrishna, Chillara; DeWitt, David L.; Holmes, Daniel; Sung, Bokyung; Aggarwal, Bharat B.; Tsay, Hsin-Sheng (2009). «Withanolide sulfoxide from Aswagandha roots inhibits nuclear transcription factor-kappa-B, cyclooxygenase and tumor cell proliferation». Phytotherapy Research. 7 (engelsk). 23: 987–992. ISSN 1099-1573. doi:10.1002/ptr.2736. Besøkt 15. november 2021. 
  32. ^ «Journal of Ethnopharmacology | Vol 67, Issue 2, Pages 127-252 (November 1999) | ScienceDirect.com by Elsevier». www.sciencedirect.com (engelsk). Besøkt 15. november 2021. 
  33. ^ «Informasjon om bivirkninger av ayurvedisk medisin». relis.no (norsk). Besøkt 15. november 2021. 
  34. ^ «Aswal Sedativum ** – Drogerie Bohl» (tysk). Besøkt 15. november 2021. 
  35. ^ «EU Novel food catalogue (v.1.2)». ec.europa.eu. Besøkt 15. november 2021.