Ashwagandha

Ashwagandha, klassifisert som Withania somnifera, også omtalt som “Indisk ginseng”, “giftig stikkelsbær”, eller “vinterkirsebær”. På tysk omtales den også gjerne som “sovebær”(Schlafbeere). Planten er en helårlig eviggrønn buskvekst i familien Solanaceae eller nattskjerm. Den vokser i India, Midtøsten, og deler av Afrikas østkyst, så vel som i det sørlige Middelhavet. Flere andre arter i slekten Withania er morfologisk like. Plantens forskjellige deler brukes som en nyttig som medisinsk urt i Ayurveda. Frem til 2020 var den også på Norges og Eu’s liste over legemiddel, og selges i mange land, som medisin eller kosttilskudd. Det finnes en lang tradisjon for trygg bruk og virkning, og det finnes enkelte moderne studier med positive resultat for generell effektiv behandling av sykdom eller helsebringende effekter, men det kreves mer forsking.

Ashwahgandha-plante i blomsterpotter

Beskrivelse

Ashwagandha-rot tørket

Ashwagandha er en kort, flerårig busk som vokser seg fra 30 til150 cm høy. Grener strekker seg radielt fra en sentral stamme. Bladene er matt grønne, elliptiske, vanligvis opptil 10–12 cm lange. Blomstene er små, grønne og klokkeformede. Den modne frukten er oransje-rød.

Etymologi

Artsnavnet "Somnifera" betyr "søvndyssende" på latin. Navnet "Ashwagandha" er en kombinasjon av sanskritordene 'ashva' , som betyr hest, og 'Gandha' , som betyr lukt. Navnet gjenspeiler at roten har en sterk hestelignende lukt, og en noe ubehagelig smak.

Taksonomi    

Klassifiseringen som Ashwagandha strekker seg ifølge Aurvedisk Farmakope tilbake opptil 3 000 år. I vestlig taksonomi ble planten første gang klassifisert i 1753 under navnet Physalis somnifera, i Carl von Linnés Species Plantarum, Tomus I, s. 182. Det spesifikke epitet, somniferum, er latin og betyr "søvnbringende". Den nye kombinasjonen, Withania somnifera, ble utgitt av Michel Félix Dunal i Alphonse Louis Pierre Pyramus de Candolle : Prodromus Systematis Naturalis Regni Vegetabilis, vol. 13, 1. del, 1852, s. 453.

Kultivering

Withania somnifera dyrkes i mange av de tørrere områdene i India. Den finnes også i Nepal, Sri Lanka, Kina, og Jemen. Withania somnifera avarter forekommer naturlig i nesten hele det østlige Afrika, på Kanariøyene og Kapp Verde, i Spania, Hellas, Sicilia og Sardinia, på Den arabiske halvøy, i Midtøsten og Sør -Asia samt Kina og Mauritius. Den trives naturlig i veikanter, i utmark og i ugresskorridorer. Den foretrekker tørr steinete jord med direkte sol, fremfor delvis skygge. For å formere den, kan det dyrkes fra frø tidlig på våren, eller fra skudd-stiklinger senere på våren.

Sykdommer og skadedyr

Withania somnifera er utsatt for flere skadedyr og sykdommer. Bladene kan skades og misfarges av Alternaria alternata, som er den mest utbredte sykdommen, som forekommer i en alvorlig form i Punjab, Haryana og Himachal Pradesh. En nedgang i konsentrasjonen av de sekundære metabolittene oppstår som følge av denne “bladflekksykdommen”. En trehopper lever av de apikale delene av stammen, noe som gjør dem grove og treaktige i utseendet og brune i fargen. Den karminrøde edderkoppmidden, Tetranychus urticae, er det mest utbredte skadedyret av planten i India. I de senere årene har planten vært vert for en invaderende “Mealybug”, Phenacoccus Solenopsis.

Bærene til Ashwagandha-planten

Fytokjemi

De viktigste fenoliske bestanddeler er withanolides - som er triterpene laktoner - withaferin A , alkaloider , steroide laktoner, tropin , og cuscohygrine . Omtrent 40 withanolides, 12 alkaloider og mange sitoindosider har blitt isolert. Withanolider ligner strukturelt på ginsenosidene til Panax ginseng , noe som forklarer et vanlig navn på W. somnifera , "indisk ginseng"

Tradisjonell medisin og førsyntetisk medisin

Planten, spesielt roten, i tørket og pulverisert, eller toniske ekstrakter fra roten, har blitt brukt i århundrer (påstander strekker bruken tilbake til opptil 6 000 år) i tradisjonell indisk medisin, deriblant Ayurveda. Plantens deler har også vært del av vestlig farmakope fra begynnelsen av 1800-tallet, i tråd med den økende kontakten med India.

Bruksområdene er varierte. Pulver laget av tørkede røtter eller tonic med rot-ekstrakt inneholder steroidlaktoner samt andre aminosyrer. Planten er derfor blitt brukt som en smertelindring, infeksjonshemming, og muskelbygger. Det sies også at den virker også beroligende på nervene og hjelper med å fokusere og konsentrere, samtidig som den i denne sammenhengen sørger for lettere og raskere innsovning. Dette har ført til at planten ofte brukes som en generell behandling, gjerne i forbindelse med alderdomsplager.

Bladene og bærene i sin naturlige form, er direkte antiseptiske og moderat giftige om de inntas. De har blitt brukt som brekkmiddel siden de inneholder rikelig med bitterstoffer, noe som også sammen med alkaloidene har gjort dem til et effektivt middel mot lus og midd, og til en nyttig ingrediens for såpeproduksjon. Bladene, malt til en grøt brukes også omslag på åpne sår, hvor de viser en positiv effekt på legning.

Kliniske undersøkelser

Når det kommer til kliniske studier er det i dag tilstrekkelige bevis for at planten er trygg, i det minste innenfor rammene av en normal bruksdose (300-1600 mg per dag) som begrenser seg til 3 måneder, men effekten er fortsatt omstridt når det kommer til å behandle en rekke sykdommer som det finnes påstander om, i forbindelse med den tradisjonelle bruken av planten.

Hovedsakelig på grunn av at det lenge var et generelt fravær av kliniske forskning på medisiner som det er vanskelig å patentere, men også fordi det gjerne finnes mange syntetiske legemiddel som er testet og som i større eller mindre grad dekker de lidelsene som Ashwagandha tradisjonelt har blitt brukt til. Til Ashwagandhas fordel teller det at planten er billig og lett tilgjengelig, men også at den potensielt utviser færre bivirkninger. Eksempelvis vil syntetiske sedativer gjerne virker sløvende, mens ashwagandha er aktiviserende og konsentrasjonsfremmende, samtidig som den gir lettere innsovning og mindre nervøsitet.

De vitenskapelige dataene om effekten begynner å bli bedre.

Studier har vist at ingrediensene kan forbedre sædkvaliteten hos ufruktbare menn.

Det finnes også belegg for å påstå at immunsystemet styrkes av et regelmessig inntak over tid, og for en generell betennelsesdempende virkning.

Studier har viste at ashwagandha rotekstrakt reduserte stresset hos testpersonene bedre enn placebo.

Pasienter har også utviklet mer muskelmasse og hadde økt styrkenivå. I tillegg ble det registrert et økt tap av kroppsfett.

I forbindelse med at ashwagandha tradisjonelt er blitt brukt for alderslidelser, er det gjennomført flere studier om effekten på leddgikt. Her er konklusjonen at symptomene, som betennelsen, lindres, men at sykdommen ikke trekker seg tilbake. Det oppnås kun økt mobilitet i den grad at hevelser senkes, og at bevegelser blir mindre smertebelastede.

Mange andre positive helseeffekter er påstått eller mistenkt, men de er ikke nødvendigvis tilstrekkelig dokumenterte, eller de har enda ikke blitt reprodusert av ytterligere studier. Det forskes blant annet på om ashwagandha kan brukes som en del av avrusingsterapi, og på hvilken effekt den har på forskjellige typer kreftceller.

Varsomhet gjelder i hovedsak folk som har problemer med et aktivt stoffskifte, gjerne i forbindelse med skjoldkjertelen eller diabetes, så vel som gravide og ammende. Det finnes også for lite forsking på uønskede effekter som kan opptre hvis ashwagandha tas sammen med reseptbelagte legemidler.

Rapporterte bivirkninger hos enkelte (<1:50) inkluderer diaré, hudkløe og kviser, så vel som tyreotoksikose.

Moderne Bruksområder

Både bladene, bærene og røttene er blant de mest brukte legemidlene i ayurvedisk medisin. Bruken begrunnes av deres allsidige effekter og meget gode toleranse hos de fleste. Siden planten vokser vilt i området, er den også et rimelig alternativ. Plantens stilling innen Indisk medisin kan sammenlignes med ginsengs posisjon innen kinesisk medisin. Den brukes blant annet til å lindre generelle alderdomsproblemer, impotens , betennelser, og mot søvnløshet . Tradisjonelt brukes ashwagandha også som et afrodisiakum. En kjærlighetsdrikk, som er tilberedt fra roten, skal ha en seksuelt stimulerende effekt og gjøre deg smidig. Det brukes også i tantriske ritualer for å forlenge varigheten av ereksjonen. Kliniske studier har hatt vanskelig for å stadfeste afrodiserende effekt.

I vestlige land markedsføres ekstrakter av ashwagandha som et styrkende kosttilskudd under merkenavn som “Ashwagandha Forte” eller "KSM-66 Ashwagandha". I markedsføringen loves en vitaliserende effekt som likner på ginsengprodukter, mer energi i hverdagen, redusert stress, bedre humør, bedre søvn, og bedre styrkebygging og utholdenhet, et forbedret immunsystem, samt bedre fruktbarhet for menn og forbedret seksuell funksjon for kvinner..

Juridisk situasjon

Juridisk sett kan planten i dag fritt selges som mat eller kosttilskudd i store deler av verden. Enkelte kantoner i Sveits har den fortsatt oppført på farmakopen, slik at plantens ekstrakt selges som et beroligende legemiddel mot insomnia, under navn som Aswal.

Jamfør EUs Novel Food Catalog, er planten ikke klassifisert som en ny matvare og er derfor klassifisert som en matvare. Under navnet Ashwagandha er roten og ekstraktene av den på markedet som kosttilskudd i EU. Omgangen med planten skiller seg ikke stort fra liknende planter, som ginseng, stri taigarot eller Rhodiola som alle selges som kosttilskudd.

Tysklands Bundesinstitut für Risikobewertung  har tidligere anbefalt å inkludere roten til Withania somnifera i deres VO1925 / 2006 / EG, vedlegg III, liste C. [10] Dette betyr at dennes sikkerhet ikke er tydelig dokumentert. Bivirkninger var heller ikke utstrakt dokumenterte på tidspunktet.