Wilsons Promontory

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Utsikt mot South Point.

Wilsons Promontory er en halvøy som inkluderer det sørligste punktet (South Point) på det australske fastlandet.

Den første europeeren som utforsket området var George Bass som oppdaget det i januar 1798.[1] Hans opprinnelige navn på området var Furneaux's Land siden han trodde at det var landområdet Tobias Furneaux hadde oppdaget under sin oppdagelsesreise i 1770-årene. Da Bass vendte tilbake til Sydney ble han og Matthew Flinders enige at det ikke var landområdet beskrevet av Furneaux. På Flinders' anbefaling ble området oppkalt etter Thomas Wilson som var en handelsmann i London og venn av Flinders.[2]

I 1898 ble Wilsons Promontory nasjonalpark etablert. Området var stengt under andre verdenskrig siden det ble brukt som treningsområde for australske styrker.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]