Wikipedia:Tinget/Arkiv/2019/mars

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget/Arkiv. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Ektefelle/samboer i infoboks ?

Jeg fjernet navnet på ektefelle på wikidata for Sverre Lodgaard. Siden dette er en tidligere ektefelle så fremstår det litt rart å ha vedkommende oppført i infoboks uten noen om og men. Det kan jo lett oppfattes som de fremdeles er gift og jeg skrev det derfor i selve artikkelen. Jeg lurer i den forbindelse på om det er noen særlig lurer å hente slikt fra Wikidata og om dette i det heletatt bør stå i infoboks (det gjelder forøvrig alle familiemedlemmer og slekt). Slik info mener jeg kun burde stå i artikkel slik at man kan sette det i rett kontekst - og at vi bedre kan ha kontroll på hva som står i våre artikler. På Ingrid Eide står det .feks. oppført to navn på ektefeller i infoboks - begge forhenværende.--Ezzex (diskusjon) 21. feb. 2019 kl. 14:32 (CET)

Dette er feil måte. Du skal sette en sluttdato, og eventuelt merke med utgått hvis det er noen grunn til at det ikke skal stå i infoboksen. Kun når ekteskap er kjent ugyldig ved dom blir de fjernet. — Jeblad 21. feb. 2019 kl. 14:46 (CET)

Enig med Essex. Infoboksen er en del av leksikonet og bør være redigert. Men dette har vært diskutert mange ganger uten at det blir enighet, og da bestemmer vel de teknisk kompetente. Hilsen GAD (diskusjon) 21. feb. 2019 kl. 14:51 (CET)

Hvis vi gjøre det slik Ezzex og GAD mener så vil blant annet barn få ukjente foreldre. (Andreas Galtung er nå farløs på Ingrid Eide sin side, det er bedre å sette sluttdato på ekteskap.) Husk at Wikidata er mer enn bare nowiki, og at vi ikke driver med historieomskriving. (Når dere endrer på ekteskap, vær snill å sett inn start-/sluttdato om dere har det tilgjengelig!) — Jeblad 21. feb. 2019 kl. 14:57 (CET)

Det kan være krevende å finne årstall for begynnelse og slutt på ekteskap/samboerskap som kanskje er over for lenge siden (også som kanskje var kortvarig). I den referansen jeg brukte står det bare at vedkommende var gift med den personen. Vi på norsk Wikipedia har hatt en forholdsvis restrektiv linje vedrørende det å navngi ektefeller, barn og slektninger (spesielt for nålevende personer), og jeg opplever at når slik info hentes fra Wikidata så faller det utenfor vår kontroll. Jeg foreslår at vi fjerner muligheten for å ha slik informasjon i infoboksene. Slik sett får vi større kontroll om hvem som skal navngis og få satt det i riktig kontekst.--Ezzex (diskusjon) 21. feb. 2019 kl. 15:15 (CET)

Signerer @Jeblad:. Eventuelt kan malen overstyres lokalt med navn på nåværende ektefelle (eller blankes ut) dersom nødvendig. Sluttdato kan settes som ukjent i wd, men jeg vet ikke om malen støtter det. Å slette ektefeller fra wd er uansett feil vei å gå. Enten bruker vi wd her på nowiki, eller så gjør vi det ikke. Men husk at entiteter på wd har lavere terskel for relevans enn nowiki, så en kan alltids opprette nåværende ektefelle der. – Desoda ^[D] [B] 21. feb. 2019 kl. 15:19 (CET)

Har lurt på om infoboksene kun burde liste ektefeller når startdato er angitt, for uten blir det veldig ofte feil. Spesielt om en person har flere tidligere ekteskap slik som her. Mhp Ezzex sin løsning; sletter en ektefeller vil den motsatte partneren rapportere feil, og da kommer det gjerne en admin og tilbakestiller. Hvis en fortsetter med å fjerne ektefellen blir en ofte blokkert. — Jeblad 21. feb. 2019 kl. 15:28 (CET)

Jeg ser at det på Wikidata er muligheter for å legge inn startdato og sluttdato, men når man ikke vet det så hadde det vært en fordel om man kunne ha lagt inn «oppløst» (for ekteskap oppløst), så leserne ikke misforstår. Uansett er jeg ikke så glad for at slik info skal dirigeres fra wikidata. Vi har selvsagt en mulighet for å overstyre her, men det er ikke så mange som vet hvordan.--Ezzex (diskusjon) 21. feb. 2019 kl. 15:53 (CET)

Jeg ser nå at Jeblad har satt tilbake navn på ektefelle i wikidata - men uten at det kommer opp i infoboksen på vår wikipediaartikkel. Hvordan det har gått til vet ikke jeg, men det er ikke bra at vi andre ikke vet hvordan dette gjøres.--Ezzex (diskusjon) 21. feb. 2019 kl. 16:01 (CET)

Som jeg skrev ovenfor: «Du skal sette en sluttdato, og eventuelt merke med utgått hvis det er noen grunn til at det ikke skal stå i infoboksen.» Gå til egenskapen på Wikidata (d:Q7652305#P26), åpne den for redigering, og klikk på meny-symbolet helt til venstre. Da er nederste valget «avskrevet rang». Dette er for verdier som har gått ut av bruk. Velg det nederste og lagre utsagnet. Da vil det bli borte fra infoboksen her inne. Oppløste ekteskap er av de få tilfellene hvor «avskrevet rang» gir mening. I nesten alle andre tilfeller hvor en har sekvenser er det riktigere å angi start- og sluttdato i en qualifier. — Jeblad 21. feb. 2019 kl. 16:33 (CET)

Det er skjønner jeg intet av. Hvor er egenskaper på wikidata - og jeg ser intet valg kalt avskrevet rang.--Ezzex (diskusjon) 21. feb. 2019 kl. 16:46 (CET)

Følg lenken, klikk rediger, og klikk på symbolet til venstre. Da åpnes menyen. (Eller les en bedre forklaring på d:Special:MyLanguage/Help:Ranking.) — Jeblad 21. feb. 2019 kl. 16:58 (CET)

Ok, fant omsider ut av det. Men det der tror jeg ikke mange vet. Kommer sikkert til å glemme det.--Ezzex (diskusjon) 21. feb. 2019 kl. 17:06 (CET)

Men vi kommer ikke bort fra spørsmålet om hvorvidt vi ønsker å ha navn på slektninger og ektefeller/samboer i Infoboks. Systemet fra Wikidata ligner mest på et fokeregister.--Ezzex (diskusjon) 21. feb. 2019 kl. 18:03 (CET)

Jeg synes vi burde la den tekniske diskusjonen være underordnet. Opplysninger om ektefelle er som regel ikke relevant (så sant ektefellen ikke har en offentlig og evt har egen artikkel). Dessuten bør det være godt dokumentert og offentlig kjent, herunder korrekte datoer. WP skal ikke være folkeregister. Jeg mener opplysninger om ektefelle kan slettes fra WD dersom det ikke oppfyller slike strenge krav. Vennlig hilsen Erik d.y. 24. feb. 2019 kl. 12:33 (CET)

@Erik den yngre: Sletting av data på wikidata utenom direkte feil vil ødelegge for andre wikidatabrukere. Umotiverte slettinger på wikidata vil bli tilbakestilt og rapportert av andre brukere. Mvh Pmt (diskusjon) 24. feb. 2019 kl. 12:46 (CET)

Ja jeg forstår det, men det er altså et «teknisk» problem. Det grunnleggende problemet er at det legges inn mengder av personlige opplysninger uten kilder og uten grunn, og disse popper så opp i infoboksen med uklar relevans. Private opplysninger om levende personer skal være godt kildebelagt og ha relevans, dersom «folkeregisteret» (WD) i bakgrunnen overstyrer våre konkrete vurderinger har vi et problem. For levende personer handler det ikke om feil men om kildebelegg og relevans. Vennlig hilsen Erik d.y. 24. feb. 2019 kl. 12:52 (CET)

Ja det er så absolutt et problem når WD overstyrer norsk wikipedia og bryter regler her. Man kan selvsagt gjøre enkelte innstillinger, men når omfanget er så stort så har man ikke helt kontroll.--Ezzex (diskusjon) 24. feb. 2019 kl. 12:59 (CET)

@Erik den yngre: @Ezzex: Opplysninger som vises i infobokser på wikipedia på norsk må vel nødvendigvis løses i infoboksene som brukes på wikipedia på norsk. Jeg skjønner ikke hvordan wikidata kommer inn i bildet når det gjelder innlagte data der. Mvh Pmt (diskusjon) 24. feb. 2019 kl. 13:05 (CET)

Det er fordi det er snakk om mange tusen artikler og at mange brukere ikke vet (og en del som ikke bryr seg).--Ezzex (diskusjon) 24. feb. 2019 kl. 13:37 (CET)

Det virker som om vi må lage en ny Wikidata for Wikipedia som kun inneholder de opplysningene som passer for Wikipedia, men som er delt mellom Wikipediaer slik at vi får de fordelene av at Wikipedia-bidragsytere på andre språk kan oppdatere informasjonen vi har om deres land bare ved å rette opp sin Wikipedia. Mens Commons har det problemet at den ikke kan inneholde alle bildene Wikipedia trenger fordi de ikke er Wikipedia, så har Wikidata det problemet at de inneholder for mye. Det vil kanskje være enklere for flere Wikipediaer å bli enige om hva som trengs for gode artikler, siden de har, eller bør ha, fokus på gode artikler. Ters (diskusjon) 24. feb. 2019 kl. 14:46 (CET)

Hvis data som er på Wd ikke skal brukes på Wp så løses dette på Wp, mer spesifikt i malverk som henter inn data fra Wd. En løser ikke slike problemer ved å ødelegge arbeid andre har gjort på Wd, det er vandalisme. — Jeblad 24. feb. 2019 kl. 15:42 (CET)

Derfor foreslo jeg å lage en egen Wikidata som gjør ting slik Wikipedia trenger. Alternativet er jo å putte all informasjon Wikipedia trenger tilbake inn i infoboksmalene eller datamaler, slik vi gjorde det før (og flere steder fortsatt gjør). Ulempen med det er at alle Wikipediaer da igjen må forvalte dataene hver for seg. Ters (diskusjon) 24. feb. 2019 kl. 15:47 (CET)

Det er ikke vandalisme hvis innholdet i WD strider mot de reglene vi har her på wikipedia - og hvis dette faktisk overstyrer innholdetpå Wikipedia på måter som vi ikke klarer å kontrollere på en god måte.--Ezzex (diskusjon) 24. feb. 2019 kl. 16:39 (CET)

Det er mulig å overstyre oppføringer i infobokser på nowiki uten å bedrive vandalisme på Wikidata. Wikipedia er ikke Wikidata, og bruk av lokale regler for Wikipedia som strider mot regler på Wikidata er ren vandalisme. Hvis noen fra nowiki eller noe annet prosjekt bedriver slikt inne på Wikidata så kommer jeg anbefale at de blir blokkert. — Jeblad 24. feb. 2019 kl. 17:47 (CET)

Hvis det ikke lar seg gjøre å endre dette via lokale innstillinger eller på annet vis så kommer jeg til å fjerne det fra wikidata. Jeg lar meg ikke skremme.--Ezzex (diskusjon) 24. feb. 2019 kl. 19:37 (CET)

Jeg må innrømme at jeg har vanskelig for å se problemet med ektefeller i infoboksen. Om man ser på ethvert annet standard biografisk oppslagsverk, vil man oppdage at angivelse av ektefelle er normen, ikke unntaket. Såfremt ekteskapet lar seg dokumentere gjennom pålitelige eksterne kilder (hva som bør være et krav for de fleste opplysninger av denne art), bør det også være oppført i infoboksen. Det er mulig det finnes noen biografier hvor man må gjøre unnta, uten at jeg kan komme på noen i farten. Asav (diskusjon) 24. feb. 2019 kl. 17:23 (CET)

Tja. At noe er vanlig betyr ikke at det er rett og fornuftig. For det første må vi skjelne mellom døde/historiske personer og nålevende personer. For historiske personer er det uproblematisk å føre opp ektefelle (gitt at det er dokumentert naturligvis). For nålevende personer er ett problem oppdatering, for eksempel at en person blir stående oppført med tidligere ektefelle i årevis etter en skilsmisse. Mer grunnleggende er at det har liten eller uklar relevans dersom ektefellen selv ikke er notabel eller det på andre måter er en vesentlig opplysning i biografien. Ekteskap tilhører i utgangspunktet privatsfæren, WP skriver om personer som er relevante i kraft av rolle i offentligheten. Vi opplyser ikke om hvor høy Ketil Solvik-Olsen er (dersom vi slumper til å ha info), derimot er det relevant for Magic Johnson - slik bør det også være for familieforhold. Som regel er det ikke skadelig å legge opplysning om ektefelle det er rett og slett unødvendig, og tilfører støy til biografien. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. feb. 2019 kl. 15:12 (CET)

Hvis vi skriver en biografi så påtar vi oss et ansvar for å følge opp, men det er nokså begrenset. Det er ikke noe spesielt med ekteskap, det gjelder alle personopplysninger. Vær veldig forsiktig om du «slumper til å ha info» og denne infoen er dynamisk. Personopplysninger må vedlikeholdes, og det er ikke begrenset til personer i bestemte roller, eller om opplysningene er i en infoboks eller løpende tekst. På grunn av vår produksjonsform kan vi kanskje komme unna manglende oppdatering inntil noen har gjort oss oppmerksom på en feil, men deretter går klokka veldig fort. — Jeblad 25. feb. 2019 kl. 15:31 (CET)

Langt på vei enig. For det første er det et skille mellom nålevende og avdøde. Når det gjelder avdøde så er det (eller bør være) et skille mellom de har vært døde i noen år og forlengst avdøde personer som er historisk og som har vært død en mannsalder eller mer. Husk at enkelte taushetsbelagt informasjon gjelder i 100 år (psykiske lidelser osv). Det er verdt å merke seg at Ingar Sletten Kolloens biografier om Hamsun (2003 og 2004) ble utsatt for kritikk på grunn av at han brukte Hamsuns legejournal fra 1920-årene som kilde. Psykoanalysen består av Hamsuns usensurerte tanker og drømmer fortalt til lege Johannes Irgens Strømme i årene 1926 og 1927.[1]. Når det gjelder nålevende personer så er det viktig å skille mellom (i mangel på bedre definisjon) A eller B kjendis). A-kjendiser er kongelige, topp-politikere og de mest kjente personene innen kunst og kultur. Mens f.eks. ordførere, varaordførere i små og mellomstore kommuner vil havne i siste kategori. Personer i sistenevne kategori kan ofte ikke kalles for kjendis i det heletatt.--Ezzex (diskusjon) 25. feb. 2019 kl. 15:49 (CET)

Tilgang til materiale etter avdøde personer er langt fra enkelt, og et forlags avtale om å ta kostnadene med å tilgjengeliggjøre et gitt materiale er neppe særlig retningsgivende for andre slike prosjekter. Det er eksistensen av avtaler om tilgang til materialet som er bestemmende for hvorvidt noe blir publisert i slike tilfeller, mens selve tilgangen til det taushetsbelagte materialet er i forvaltningsloven. Klausuleringen var vel i dette tilfellet 60 år, og var dette samtaler i 1926 og 1927 så falt klausulerignen bort i 1987 og 1988.

For hva som blir publisert av helseopplysninger, også psykisk helse, er det forvaltningsloven som gjelder. Fra ABMu sin rapport Rett til innsyn. Bruk av arkiv.[2]

Fra 1. januar 1978 ble det fastsatt i forvaltningsloven at offentlige tjenestemenn har taushetsplikt om opplysninger om personlige forhold og om forretningshemmeligheter. Personlige forhold er i denne sammenhengen slike opplysninger «som det er vanlig å ville holde for seg selv.» Forretningshemmeligheter er slike opplysninger om forretningsdrift som konkurrenter kan utnytte i sin virksomhet. For arkivinstitusjoner er det særlig opplysninger om personlige forhold som krever oppmerksomhet. Loven gir lite anvisning på hva dette gjelder, vel mest fordi det å gi en uttømmende definisjon er nær umulig. Derfor er en god del skjønn overlatt til den som har ansvaret og forvalter materialet.
Taushetsplikten etter forvaltningsloven varer i 60 år, og da er det opplysningens alder, som hovedregel regnet fra datoen på det dokumentet der den forekommer, som legges til grunn. For to typer opplysninger, barnevernssaker og adopsjonssaker, er taushetsplikten satt til 100 år, og dessuten er Riksarkivaren gitt myndighet til å forlenge taushetsplikten ut over 60 år når det finnes nødvendig av personvernhensyn. Det siste gjelder bare for opplysninger i materiale som er avlevert til det statlige arkivverket. Noen særlover har egne bestemmelser om lengde på taushetsplikten.
Men at arkivmateriale inneholder taushetsbe-lagte opplysninger, betyr ikke nødvendigvis at det ikke kan brukes. Deler av dokumenter kan gjøres fritt tilgjengelig, men for mange praktiske formål er det muligheten for å gi innsyn i opplysninger som er taushetsbelagte, som er interessant. Det er noen viktige regler som gir anledning til å gjøre unntak fra taushetsplikt.

Det er en del mer i den aktuelle rapporten, den er vel verd å lese i sin helhet. — Jeblad 25. feb. 2019 kl. 17:27 (CET)

Her er noe som lege Per Sunde skrev i Aftenposten 20.6.2017 i forbindelse med Hamsun og Kolloen (og som jeg tror vi skal legge oss på brystet) A-tekst: Det er sjokkerende at ordrette utdrag av Knut Hamsuns psykoanalyse er solgt inn som kunst og vises i Blomqvists kunsthandel. Helsedirektoratet har som kjent nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere pasientjournaler og offentlighet. Ikke engang Kolloen fremla dette materialet ordrett. Heller ikke Marius Wulfsberg fremla i Nasjonalbiblioteket Obstfelders journal fra Galehuset 100 år tilbake ordrett. Mange forstår ikke viktigheten av at enkelte personlige data faktisk burde være evig taushetsbelagte - likegyldig om du er verdensberømt eller ikke. Om materialet er interessant eller ikke må faktisk i visse tilfeller være underordnet. Vi har ikke noe svar på hvor lenge man skal beskytte de døde. Hamsun ville antagelig ha gått sterkt imot det aktuelle prosjektet. Han ville antagelig også sterkt ha mislikt hva jeg tidligere har kalt Kolloens «psykologiske skjending» av Hamsun.--Ezzex (diskusjon) 25. feb. 2019 kl. 19:12 (CET)

Vi kan godt ha meninger om hvor grensa går for hva som kan publiseres, men da må vi ha veldig klart for oss at moralske kriterier ikke er de samme som loven stiller. — Jeblad 25. feb. 2019 kl. 19:20 (CET)

Det er ikke alt som kan kildebelegges som bør, må eller skal publiseres. Det er lov å bruke hodet, og holde det kaldt. En del ting er bedre overlatt til sensasjons- og tabloidpressen. Mvh Noorse 25. feb. 2019 kl. 19:21 (CET)

Enig med Noorse. WP bør heve seg over Se & Hør, Facebook og det som verre er. Vennlig hilsen Erik d.y. 26. feb. 2019 kl. 13:42 (CET)

Tror kanskje dere bør klatre ned av alle appelsinkassene, det er veeeldig langt igjen til at Wikipedia blir Se&Hør! Det er ellers verd å merke seg at Se&Hør har vært overraskende sjelden i PFU. Kanskje noe å reflektere over, selv om det er en avsporing. — Jeblad 26. feb. 2019 kl. 14:25 (CET)

At noen ikke er enige med deg betyr ikke at de har klatra opp på ei såpekasse. Det er lov å bruke haue, det er ikke offentliggjøringsplikt så snart det fins noe på trykk. Sjøl om det siiiiikkkert er laaaangt igjen, er det lov å bruke hue allerede nå. Har du ikke sett at internett fanger? 109.247.27.7 26. feb. 2019 kl. 20:47 (CET)

Feel free til å gi eksempler på artikler hvor vi er på nivå med Se&Hør! — Jeblad 26. feb. 2019 kl. 20:54 (CET)

Du dro inn den blekka, jobben er din. Hva med å ta poenget i innlegga, og ikke sidespora? For vanskelig? 109.247.27.7 28. feb. 2019 kl. 00:37 (CET)

Nope.[3] — Jeblad 1. mar. 2019 kl. 15:37 (CET)

Ville bare presisere at det også finnes konkurransepartnere innenfor sport (partner innenfor yrke eller idrett (P1327)) som i dans, isdans, parløp og mix-double hvor det relativt ofte opptrer konkurransepartnere som også er livspartnere selv om det ikke er regelen at det er slik og der ville jeg nå si at det er greit å opplyse om de er livspartnere også eller bare konkurransepartnere. I disse tilfellene så er det jo naturlig at begge har artikkel så da er kanskje ikke det problemet så stort. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 1. mar. 2019 kl. 16:01 (CET)

Endring av Aktuelt-delen ?

Jeg har over en tid sittet å lurt på Aktuelt-spalten og mener den hadde blitt bedre hvis den i mindre grad hadde omhandler spesiefikke, dagsaktuelle hendelser. Jeg synes ikke det er noe bra for prosjektet at vi er "på hugget" og skildrer hendelser som om vi var en nettavis. Resultatet blir ofte ikke så bra heller, enten det dreier seg om å skape nye artikler i huj og hast eller tilføye et kapittel i en allerede eksisterende artikkel. Det hadde vært bedre å vise en allerede eksisterende artikkel som kunne fungere som bakgrunn eller på annen måte berøre den aktuelle saken på en vettug måte. En kan ta de nylige trefningene mellom Pakistan og India som eksempel! I steden for å lage en artikkel om de siste treffningene kunne vi heller sette opp vår artikkel om Kashmir, eller en bredere artikkel om konflikten mellom India og Pakistan. Jeg synes ikke slikt dagsaktuelt innhold hører hjemme i et leksikon. Vi burde ligge litt i bakkant av begivenhetene, ikke i forkant!--Ezzex (diskusjon) 27. feb. 2019 kl. 21:02 (CET)

Denne testen er tilbakestilt da aktuell artikkel (Kashmir) ikke har noe informasjonsberikende om dagens konflikt. En utvidet artikkel om konflikten over tid kunne helt klart vært en aktuell lenke i avsnittet under som politikk eller bakgrunn men vi har jo ikke det heller... Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 28. feb. 2019 kl. 00:42 (CET) rettet en typo og lenker opp aktuell artikkel. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 28. feb. 2019 kl. 01:26 (CET)

Jeg tror flere hadde satt pris på en artikkel som belyser bakgrunen (heller det enn dagsfersk nyhetspreget stoff). Vi driver vel ikke nyhetsformidling.--Ezzex (diskusjon) 28. feb. 2019 kl. 01:05 (CET)

Her er den engelske artikkelen om de siste dagers hendelser i Kashmir, og her er lenke til den engelske hovedartikkelen om en:Kashmir conflict som hadde vært meget bedre om man hadde hatt en norsk utgave av disse artiklene. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 28. feb. 2019 kl. 01:26 (CET)

Det følger av retningslinjene til malen innledningsvis, at «HOVEDDELEN består av inntil fem aktuelle saker som er godt dekket i Wikipedia.» For den som har interesse for denne delen, går det an å planlegge litt. Det er gjort et forsøk på dette ved en «terminliste» på diskusjonssiden. Da kan man bygge opp en artikkel for å vise den frem, ved neste prisutdeling, neste konferanse, neste gang det skjer noe på catwalken. Det kan også være lurt å følge med på hvilke nyheter som trekkes frem på de store språkene på Wikipedia. Overskriftene der samsvarer ikke alltid med det som følger av overskrifter i norske nyhetsmedier. Ofte er det typisk «leksikalt» stoff som priser, satelitter, kulturbegivenheter osv. Kunnskapsstoff altså, ikke rene nyheter. Gjør man ikke det, blir det norsk sport, norsk sport, norsk sport. Og det er jo gøy. --Trygve Nodeland (diskusjon) 28. feb. 2019 kl. 09:07 (CET)

Hele den aktuelt-seksjonen er sport, selv om den allerede har en gedigen sportsseksjon.--Ezzex (diskusjon) 28. feb. 2019 kl. 15:06 (CET)

Det er jo fordi ingen andre gidder å bidra til bolken. --- Løken (diskusjon) 28. feb. 2019 kl. 15:15 (CET)

Derfor hadde det vært bedre å gjøre slik jeg foreslår.--Ezzex (diskusjon) 28. feb. 2019 kl. 15:31 (CET)

(marg) Jeg mener det ville tjene oss bedre i det lange løp om vi hadde bakgrunnsartikler i aktuelt delen, og har ment det lenge. En hurtigoversatt artikkel om ett eller annet som skjer akkurat nå vil nesten aldri kunne konkurrere med dagens nettaviser allikevel. Det er også med på å gjøre at våre artikler om noe som vi alt har artikler om lett kan få preg av at hva som hendte i går er det eneste interessante med et sted eller en person. Konflikten mellom India og Pakistan er jo en konflikt som har vart lenge og burde hatt en grundig artikkelserie hos oss, og det ville vært en service til våre lesere om den ble lenket fra forsiden om det så kanskje bare var noen få ord til slutt i den om dagens lille episode. Og når vi ser at den ordningen vi har for aktuelt delen leder til at det nesten bare er sportsresultater som havner der, så kan det være at det forteller oss noe og at vi bør lytte til det det forteller oss. Haros (diskusjon) 28. feb. 2019 kl. 15:56 (CET)

Helt enig, og vi er vel heller ikke en nettavis (Og vi stiller bakerst når det gjelder kvalitet å så henseende). I forbindelse med trefningene mellom Pakistan og India, kunne vi vise artikkelen om Kashmir, eller artikkelen om Indo-pakistanske kriger og konflikter, eller begge.--Ezzex (diskusjon) 28. feb. 2019 kl. 16:12 (CET)

Da har jeg lagt inn litt glamour, ihvertfall. Forøvrig er det jo slik at det går an å «aktualisere» bakgrunnsartikler med en enkelt setning, og så å lenke til dem i en overskriftstekst. Tyskerne lenker ofte fra forsiden direkte til en overskrift i bakgrunnsartikkelen, hvor dagens aktuelle begivenheter står. Deretter går det jo an å lese hele artikkelen.--Trygve Nodeland (diskusjon) 28. feb. 2019 kl. 16:16 (CET)

For eksempel kan man også skrive det slik: Indisk luftangrep i Kashmir på pakistansk side av Line of Control, fører til økt spenning mellom India og Pakistan. --Trygve Nodeland (diskusjon) 28. feb. 2019 kl. 16:50 (CET)

Liker forslaget til Trygve, rent bortsett fra at det kanskje var noe langt og i mine øyne litt mange internlenker kan vel sløyfe internlenkene til India og Pakistan ? De lenkes jo trossalt i alle de trea andre lenkene. PS. Synes nok også at geografiartikkelen om Kashmir er noe kort, som også var noe av min grunn til å avlenke/tilbakestille i aktuelt-malen når jeg gjorde det. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 28. feb. 2019 kl. 18:27 (CET)

@Migrant: Absolutt må det kortes ned. Mitt poeng var å vise at man kan lenke til et avsnitt. Dermed kan man løfte frem lengre, etablerte artikler i nyhetene. Den øvrige redigeringen du nevner, bør snart bli et tema for ordensmyndighetene! «Noen» er på krigsstien for tiden, og da vet vi hvor det ender. --Trygve Nodeland (diskusjon) 28. feb. 2019 kl. 19:25 (CET)

Det går vel an å fire på kravet at alt må være en særskilt artikkel, men artikkelen det vises til må jo være (litt oppdatert)? Og det bør fortsatt være en fullverdig setning ikke bare "Kashmir"? Sånn sett blir jo forslaget til Trygve innenfor? --- Løken (diskusjon) 28. feb. 2019 kl. 20:13 (CET)

Man bør kunne lage en fullverdig setning som dekker en nyhet, men som ikke reflekterer en egen artikkel om temaet. Setningen om Oscar-utdelingen slik den nå er (om-)formet, er forsåvidt et eksempel på det. Den utelater, kanskje litt unødvendig, årets prisutdeling. Men et er mulig å gjøre det slik, også når faktisk ikke finnes noen artikkel om den aktuelle hendelsen. I tillegg kan man legge inn en lenke til et avsnitt i en godt, gjennomarbeidet artikkel. På Wikipedia på tysk har vi ettords-oppslag, men vi har ikke brukt det blant nyhetene hos oss. Bakgrunnsinformasjonsoppslag er noe annet, der bruker vi ett og ett ord. For å få dette til, må være positive til hverandres forsøk og aldri gi uttrykk for noe annet, selv når vi prøver å gjøre ting bedre.--Trygve Nodeland (diskusjon) 28. feb. 2019 kl. 21:53 (CET)

Nå er forslaget til Trygve Nodeland lagt inn som det står ovenfor, bortsett fra at lenkene til nasjonsartiklene for India og Pakistan er fjernet men beholdt som del av tekst, det er jo allerede tre internlenker i setningen og alle de tre lenkene har videre lenker til begge nasjonsartiklene. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 1. mar. 2019 kl. 16:17 (CET)

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke synes det ble så bra. Unødig detaljert og kronglete. Strukturen er jo dessuten akkurat som før, med fet skrift for de lenkene med detaljerte opplysninger om siste utvikling. Narrespill!--Ezzex (diskusjon) 1. mar. 2019 kl. 16:42 (CET)

Det vil jo også bli et narrespill om man bare skriver "Kashmir" og artikkelen ikke gir noe indikasjon på hvorfor artikkelen er aktuell? --- Løken (diskusjon) 1. mar. 2019 kl. 17:24 (CET)

Synes at Kashmir-artikkelen ikke bør være hovedartikkel (den er for kort i mine øyne ganske nær en geografistubb i mine øyne) å lenke til når de andre lenkede artiklene i oppslaget forteller en god del mer om hva og hvorfor. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 1. mar. 2019 kl. 17:31 (CET)

Og nå kan den som vil, kaste seg over disse artiklene og utvide dem, og være sikret en masse lesere mange dager fremover!--Trygve Nodeland (diskusjon) 2. mar. 2019 kl. 11:50 (CET)

Jeg synes det i utgangspunktet bør være leksikalske bakgrunnsstoff (etablert kunnskap) knyttet til dagsaktuelle hendelser, så unngår vi i å bli nettavis. --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. mar. 2019 kl. 17:46 (CET)

Eksterne lenker til sosiale media?

Vi har vel hatt en slags enighet om at vi ikke lenker til facebook, twitter ol. i biografier. Samtidig har Wikidata nå tilrettelagt for slike lenker, og vi fikk på tampen av 2018 malen {{Somelenker}} som kjapt, enkelt og konsistent kan forsyne oss med slike eksterne lenker, på samme vis som filmlenker, musikerlenker, sportslenker osv. Så hva gjør vi? Jeg er i tvil. Men vi bør vel bli enige om et enten eller, bruke malen og altså lenke til sosiale media, - eller kutte malen? Kimsaka (diskusjon) 14. mar. 2019 kl. 12:49 (CET)

Sist det ble drøftet, trodde jeg vi endte opp med at SoMe-lenker ikke skulle brukes som KILDER, men at det går an å legge dem inn under EKSTERNE LENKER, eks.: Institusjoners youtube-kanaler? Kjersti L. (diskusjon) 14. mar. 2019 kl. 12:54 (CET)

Ja, slik jeg oppfatter det skal/bør den i tilfelle brukes under Eksterne lenker, ikke Kilder. Malen legger forøvrig inn Twitter, Facebook, Instagram, YouTube og Tumblr (om de har lenke på Wikidata). Kimsaka (diskusjon) 14. mar. 2019 kl. 13:19 (CET)

Det er to ting her. Det ene er bruk i en biografi hvor malen opplyser om hvilken brukernavn (handle) personen har i de forskjellige nettsamfunnene. Slik bruk er helt uproblematisk. Det andre er bruk av SoMe som kilder for påstander. Hvis en bruker slike kilder utelukkende for name-dropping så er det neppe særlig lurt. Generelt mener jeg at det ikke er tilstrekkelig for omtale og bruk som kilde at noen mener noe, spesielt om noen mener noe om en biografert person. En kilde må faktisk bidra med faktaopplysninger, informasjon, eller kunnskap på et felt som berører aktuell artikkel. Først da gir det mening å bruke en ekstern kilde, uavhengig av om det er en artikkel i et fagfellevurdert tidsskrift eller noe en person har sagt eller skrevet i et sosialt medium. — Jeblad 23. mar. 2019 kl. 23:18 (CET)