West Riding of Yorkshire

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

West Riding of Yorkshire er en av de tre historiske delene av Yorkshire i England. Fra 1889 til 1974 var det et administrativt grevskap, offisielt kjent som County of York, West Riding. Stattholderområdet inkluderte da City of York, og ble kalt West Riding of the County of York, and the City and County of the City of York.

Området dekket omtrent det som har blitt West Yorkshire, South Yorkshire, Craven, Harrogate og Selby i North Yorkshire samt noen mindre deler av Lancashire, Stor-Manchester og East Riding of Yorkshire.

Gammel inndeling[rediger | rediger kilde]

West Riding hadde et areal på 7169 km² og strakk seg til Sheffield i sør til Sedbergh i nord, og fra Slaidburn i vest til Adlingfleet i øst.

Mens de fleste engelske grevskap ble inndelt i hundreds eller wapentakes var Yorkshire så stort at det først ble inndelt i thrydings, fra norrønt þriðing, «tredjedel». Dette ordet ble forvansket til riding. I tillegg til North, East og West Ridings var City of York, definert som området innenfor bymurene, en egen enhet. Hver thryding ble så delt inn i wapentakes.

Grevskapet[rediger | rediger kilde]

Grevskapet ble opprettet i 1889 gjennom Local Government Act 1888, og dekket det historiske området med unntak av noen større byområder som ble grevskapsdistrikter. Det var opprinnelig fire av disse: Bradford, Leeds, Halifax og Sheffield. City of York var et grevskapsdistrikt, men ble inkludert i stattholderområdet og i folketellingsområdet. Etterhvert ble det flere grevskapsdistrikter: Rotherham i 1902, Barnsley og Dewsbury i 1913, Wakefield i 1915 og Doncaster i 1927. De eksisterende grevskapsdistriktenes grenser ble også utvidet.

Fra 1898 var Wakefield administrasjonssenter for grevskapet, og dette ble tatt over av West Yorkshires grevskapsråd i 1974.