Virtuell hukommelse

Programmet tror det har en større mengde kontinuerlige adresser i minnet, mens dets deler i virkeligheten ligger spredt fragmentert rundt omkring i det fysiske minnet, og inaktave deler er lagret på harddisken.

Virtuell hukommelse eller virtuelt minne er en teknikk som gir dataprogrammer inntrykk av at de har tilgang til en kontinuerlig mengde RAM, mens deres benyttede minne i virkeligheten er fragmentert i datamaskinens fysiske hukommelse, og endog kan overstige den mengde hukommelse som finnes i datamaskinen. Dersom programmene krever mer RAM enn datamaskinen har, simulerer operativsystemet RAM ved å benytte deler av harddisken til dette formålet.

Overføring av data mellom harddisken og det fysiske minnet kalles swapping, og kan skje på to måter:

• Fragmentene som flyttes mellom RAM og harddisken har variabel størrelse. Dette kalles «segmentering», og ble benyttet av operativsystemene Multics og OS/2 versjon 1.x.
• Fragmentene er like store, som regel 4 Kb. Dette kalles «sideveksling» eller paging, der hvert fragment kalles en «side» (page). UNIX og de fleste moderne operativsystemer benytter denne metoden.

Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.
Det finnes mer utfyllende artikkel/artikler på  .