Virtuell hukommelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Programmet tror det har en større mengde kontinuerlige adresser i minnet, mens dets deler i virkeligheten ligger spredt fragmentert rundt omkring i det fysiske minnet, og inaktave deler er lagret på harddisken.

Virtuell hukommelse, eller virtuelt minne, er en teknikk som gir dataprogrammer inntrykk av at de har tilgang til en kontinuerlig mengde RAM, mens deres benyttede minne i virkeligheten er fragmentert i datamaskinens fysiske hukommelse, og endog kan overstige den mengde hukommelse som finnes i datamaskinen. Dersom programmene krever mer RAM enn datamaskinen har, simulerer operativsystemet RAM ved å benytte deler av harddisken til dette formålet.

Overføring av data mellom harddisken og det fysiske minnet kalles swapping, og kan skje på to måter:

  • Fragmentene som flyttes mellom RAM og harddisken har variabel størrelse. Dette kalles minnesegmentering, og ble benyttet av operativsystemene Multics og OS/2 versjon 1.x.
  • Fragmentene er like store, som regel 4 Kb. Dette kalles sideveksling, der hvert fragment kalles en side. UNIX og de fleste moderne operativsystemer benytter denne metoden.