Videospillavhengighet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
De som er avhengige av videospill kan føle at det er vanskelig å legge fra seg spillet.

Videospillavhengighet er en avhengighet som manifesterer seg ved overdreven eller tvangsmessig bruk av videospill, til en grad hvor det forstyrrer en persons vanlige liv. Videospillavhengighet kan vise seg på flere måter, blant annet overdreven spilling, sosial isolering, humørsvingninger, og sviktende fantasi.[1][2][3]

Overdreven bruk av videospill har ført til bekymring blant både spillere selv, deres familier og behandlere, på tross av at videospillavhengighet ikke enda er anerkjent som en offisiell diagnose i de gjeldende diagnose­systemene ICD-10 og DSM-V.[4] Tradisjonelt sett har den offisielle definisjonen av avhengighet bare rommet substansavhengighet, men nyere definisjoner av avhengighet gir også rom for at man kan bli avhengig av ulike atferder, for eksempel av spilling.[5][6]

For mange som spiller mye kan spillingen føre til fysiske plager som for eksempel søvnmangel, konsentrasjonsvansker, dårlig blodsirkulasjon, vektøkning, og dårlig hygiene.[6][7] Spillingen kan også føre til at man forsømmer arbeid eller skole og at man får mindre tid til venner og fritidsaktiviteter og blir sosialt isolert. Det fører ofte til konflikter i hjemmet og mye krangling med foreldre eller partner.[8] Mange mister kontrollen over spillingen og klarer ikke å trappe ned selv om de forsøker eller ønsker det.[9]

Utbredelse av videospillproblemer[rediger | rediger kilde]

En norsk undersøkelse fra 2010 viste at 5,2 % av ungdom mellom 12-17 år var stor-spiller (det vil si spiller videospill mer enn fire timer per dag). 15-årige gutter er de som spiller mest, og 1,5 % av guttene oppfyller kriteriene for videospillavhengighet mens bare 0,3 % av jentene oppfyller kriteriene.[10] En landsdekkende undersøkelse i Norge viser at blant den voksne delen (over 13 år) av befolkingen er mellom 0,3-4,2% avhengige av videospill (det vil si mellom 13 000 og 183 000),[11] men prosentandelen er høyere hvis man bare inkluderer barn/ungdom.[11]

Risikofaktorer[rediger | rediger kilde]

Videospillproblemer er mer utbredt blant gutter enn jenter og det er en større andel av den yngre befolkningen som rapporterer problemer med videospill.[12] Det er også mer utbredt blant unge som har lav selvtillit og lav sosial kompetanse. Ensomhet blir oppgitt som en av de viktigste årsakene til at folk får videospillproblemer.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Computer Game Addiction». Berkeley Parents Network. Arkivert fra originalen 15. april 2012. Besøkt 25. juni 2007. 
  2. ^ Hauge, Marney R. and James Robert 'Paynee' (april 2003). «Video game addiction among adolescents: Associations with academic performance and aggression» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 7. april 2009. Besøkt 25. juni 2007. «Paper presented at a Society for Research in Child Development Conference, Tampa Florida» 
  3. ^ Tanner, Lindsey (22. juni 2007). «Is video-game addiction a mental disorder?». Associated Press. Besøkt 9. mai 2009. 
  4. ^ Swathi, Reddy, (1. januar 2008). «A Disorder by Any Other Name: Excessive Computer Game Playing». Virtual Mentor. 1. 10: 30–34. doi:10.1001/virtualmentor.2008.10.1.jdsc1-0801. Besøkt 24. januar 2017. 
  5. ^ «What Is Process Addiction & Types of Addictive Behaviors?». American Addiction Centers (engelsk). Besøkt 24. januar 2017. 
  6. ^ a b «Symptoms of Internet Computer Addiction in Teens». www.video-game-addiction.org. Arkivert fra originalen 19. november 2016. Besøkt 24. januar 2017. 
  7. ^ Petry, Nancy M.; Rehbein, Florian; Gentile, Douglas A.; Lemmens, Jeroen S.; Rumpf, Hans-Jürgen; Mößle, Thomas; Bischof, Gallus; Tao, Ran; Fung, Daniel S. S. (1. september 2014). «An international consensus for assessing internet gaming disorder using the new DSM-5 approach». Addiction. 9 (engelsk). 109: 1399–1406. ISSN 1360-0443. doi:10.1111/add.12457. Besøkt 24. januar 2017. 
  8. ^ Griffiths, Mark (1. mars 2010). «Online video gaming: what should educational psychologists know?». Educational Psychology in Practice. 1. 26: 35–40. ISSN 0266-7363. doi:10.1080/02667360903522769. Besøkt 24. januar 2017. 
  9. ^ Grant, Jon E.; Atmaca, Murad; Fineberg, Naomi A.; Fontenelle, Leonardo F.; Matsunaga, Hisato; Janardhan Reddy, Y.c.; Simpson, Helen Blair; Thomsen, Per Hove; van den Heuvel, Odile A. (1. juni 2014). «Impulse control disorders and “behavioural addictions” in the ICD-11». World Psychiatry. 2 (engelsk). 13: 125–127. ISSN 2051-5545. PMID 24890056. doi:10.1002/wps.20115. Besøkt 24. januar 2017. 
  10. ^ Nova rapport 18/10[død lenke]
  11. ^ a b «Tfu-1-2015-Dataspillavhengighet - HiOA». www.hioa.no. Arkivert fra originalen 22. desember 2015. Besøkt 24. januar 2017. 
  12. ^ a b Festl, Ruth; Scharkow, Michael; Quandt, Thorsten (1. mars 2013). «Problematic computer game use among adolescents, younger and older adults». Addiction. 3 (engelsk). 108: 592–599. ISSN 1360-0443. doi:10.1111/add.12016. Besøkt 24. januar 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Videospillavhengighet&oldid=24045231»