Vestopland

Vestopland var ei dagsavis som kom ut i Gjøvik i Innlandet fra 1921 til 1945. Avisene Samhold og Gjøviks Blad ble i 1920 kjøpt av Landmandsforbundet for å slå dem sammen til et organ for bøndene. Fra nyttår 1921 kom det nye bladet ut under navnet Vestopland.

Redaktør var Torstein Lange, som hadde arvet Gjøviks Blad i 1914 etter sin far, redaktør og trykker Fredrik Olsen Lange. F.O. Lange var en drivende og dyktig avismann som hadde mangedoblet opplaget siden han overtok avisa i 1877. Det samme kunne man ikke si om sønnen Torstein. En nær medarbeider som arbeidet sammen med ham i mange år, sa at han på de fleste områder var ukvalifisert for jobben.

Vestopland var en konservativ, og etter hvert en svært nazivennlig avis. Redaktør Lange benyttet avisa til hemningsløse feider hvor mye vondt blod ble skapt. Avisens ansatte måtte innordne seg redaktørens nærmest diktatoriske ideer. All omtale av alle former for arrangemanger som ikke var i tråd med avisas politiske oppfatning, skulle ikke omtales. Hvis en medarbeider omgikk dette forbudet, måtte vedkommende fratre sin plass uten forutgående oppsigelse.

Mens det i en periode på 1920-tallet var fem aviser som utkom regelmessig på Gjøvik, var det fra 1941 bare en. Oppland Arbeiderblad og Velgeren gikk inn. Bare Vestopland var igjen.

Etter freden kom i 1945 tok Vestopland tilbake navnet Samhold fra 20. juni. Redaktør Torstein Lange ble dømt til tolv års fengsel i landssvikoppgjøret, men slapp ut etter tre år.

Kilder

• Terje Paulsberg: «Ingens herre - ingens trell - Oppland arbeiderblad 75 år i distriktets tjeneste». ISBN 82-994928-0-7