Vannorgel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Vannorgel er en betegnelse brukt om pipeorgler fra antikken hvor spilleluftens trykk blir regulert ved hjelp av trykket fra en vannsøyle. Dette prinsippet gav også det greske navnet til de første orgler: organon hydraulikon (fra oganon: redskap, hydor: vann, aulos: rørbladsinstrument).

Dette instrumentet var det første tangentinstrumentet man kjenner til. Oppfinnelsen tilskrives Ktesibios som var bosatt i Egypt og levde på 200-tallet f.Kr. Vannorgelet ble et meget populært instrument blant grekerne og senere i Romerriket. Det ble laget i mange typer som varierte i størrelse og antall piper.

Se også[rediger | rediger kilde]