Urverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et urverk er en mekanisme som driver en klokke eller et ur. Urverket er oftest montert i en beskyttende kasse eller boks, og ligger i de fleste tilfeller gjemt bak en urskive. På en analog klokke driver urverket én eller flere visere som indikerer hva klokken er. Tradisjonelt er et urverk rent mekanisk konstruert, men i moderne tid blir ordet også brukt om forskjellige former for elektriske eller elektroniske innretninger.

I dag er de aller fleste urverk elektroniske, med en kvarts-krystall som svinger med én gitt frekvens. Disse urverkene er svært presise, og tok over mesteparten av markedet fra midten av 70-tallet og utover 80-tallet.

Urverk, Deutsches Museum, München.

Mekaniske urverk[rediger | rediger kilde]

De første urverkene var utelukkende mekaniske innretninger, som lagret energi i en opptrukket fjær eller tunge, hengende lodd. Det benyttes ennå mekaniske urverk, særlig til eksklusive, påkostede urverk. Slike urverk må vedlikeholdes med service i faste tidsintervaller (gjerne hvert 5. – 10. år).[1]

Elektroniske urverk[rediger | rediger kilde]

De fleste klokker benytter i dag kvarts-urverk.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Clock Services and Repairs. Grandfather Clock Manufacturers and Antique Clock Repairs. Affordable Clocks (2008). Besøkt 9. juli 2008.