Uilleann pipes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Cillian Vallely spiller uilleann pipes
Uilleann Pipes full set
Practice set uten drone og regulatorer

Uilleann pipes [ˌɪlənˈpaɪps] (av irsk uilleann [ˈiːlʲən̪ˠ] «albue» og engelsk pipes, på irsk píoba uilleann) er en tradisjonell irsk sekkepipe. Navnet «albuepiper» kommer av at sekken får luft fra en blåsebelg som er festet til albuen og hofta, mens for de fleste sekkepipetypene blåses sekken opp med luft fra lungene.

Historie[rediger | rediger kilde]

De første godt dokumenterte sekkepipene fra Irland er nærmest identiske med de highland pipes som fremdeles brukes i Skottland. Disse kalles på irsk píob mhór («stor pipe»).

Det tidligste overleverte uilleann pipes stammer fra andre halvdel av 1700-tallet. Dateringen er ikke helt sikker, for det er først i den senere tid forskningen på den historiske utviklingen er kommet i gang. Den formen som er vanlig nå ble utviklet rundt 1760–1780 og har endret seg lite siden. Instrumentet ble kalt union pipes i den første tiden, irish pipes har også vært brukt.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Klangen er rundere og volumet mye lavere enn den høye, skarpe lyden til den skotske great highland bagpipe, så instrumentet kan spilles innendørs.

Uilleann pipes spilles nesten alltid sittende. Blåsebelgen plasseres under høyre arm; under venstre sitter sekken. De tre dronene (basspipene) legges i fanget og kan sjaltes inn- eller ut ved hjelp av en ventil. I tillegg finnes såkalte regulators, vanligvis tre. Disse fungerer på samme måte som orgelpiper, dvs at de ikke gir fra seg lyd før musikeren trykker ned en klaff. Regulatorens klaffer betjenes med høyre hånds tommel eller håndkant og produserer akkorder. Melodipipen, som kalles chanter, er utstyrt med et dobbelt rørblad og har et toneomfang på to oktaver; den høyeste oktaven nås ved å «overblåse», altså øke lufttrykket. Enden på melodipipen hviler mot spillerens lår, bortsett fra når de dypeste tonene spilles. Stakkatospill kan oppnås ved at utøveren dekker åpningen av chanteren med låret, og så bare åpne og lukke de nødvendige gripehullene. Lukkes et gripehull før neste åpnes får man en stakkatovirkning fordi lyden dør bort når luftstrømmen stenges av.

Instrumentet stemmes oftest i D, men det finnes også såkalte «flat-pitched pipes», en fellesbetegnelse på sett stemt i ciss, c, h (B) og b (B♭).

Å håndtere blåsebelg, sekk, chanter, regulatorer og droner krever en finstemt koordinasjon av arm-, hånd og fingerbevegelser, så uilleann pipes er sannsynligvis den vanskeligste sekkepipetypen å beherske. Til gjengjeld er det nok også den musikalsk mest uttrykksfulle.

Uilleann pipes blir hovedsakelig framstilt i mørk afrikansk grenadill eller svart ibenholt.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Brian. E. McCandless. “The Pastoral Bagpipe” Iris na bPiobairi 17 (våren 1998), 2: s. 19-28.
  • O'Farrell's Treatise on the Irish Bagpipes (The Union Pipes) 1801

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]